Jeg har siden tidlig på 80-tallet hatt sentrale roller i forvaltningens arbeid med energispørsmål og opplever dagens strømsituasjon som et alvorlig brudd på de tiltak og lovbestemmelser jeg selv var med på å etablere.
Energiloven jeg var med å utforme i årene 1988 – 1990, skulle bidra til en mer lik strømpris for norske kunder. Prisforskjell mellom nabokommuner var ofte 20-50 prosent. Energiloven fjernet prisforskjellene, men i dag måles prisforskjeller i ulike deler av landet ikke i prosent, men i hvor mange ganger høyere prisen i Agder er i forhold til i nord.
Utgangspunktet for en praktisk gjennomføring av energiloven var å videreføre de offentlig eide kraftselskapenes eget system for norsk leveringssikkerhet. Vann i magasiner ble holdt tilbake i tørre, kalde år, men eksportert til våre skandinaviske naboer i våte og milde vintre. Kraftledninger til naboland ga kapasitet til slik utveksling, men ikke til netto eksport.
Men nå synker vannet i magasinene og gir høy strømpris og rasjoneringsrisiko. Årsaken er økt eksportkapasitet til Storbritannia. Er det i tråd med grunnloven at andre land kan disponere norsk vannkraft for sin leveringssikkerhet på bekostning av norske strømkunder?
Er det i tråd med grunnloven at andre land kan disponere norsk vannkraft for sin leveringssikkerhet på bekostning av norske strømkunder?
Leveringssikker strøm har en helt sentral rolle i det norske samfunnet. Men næringslivet påføres nå strømpriser som nærmer seg tap de ville fått ved en rasjonering. Industri og næringsvirksomhet med stort kraftbehov vurderer å stenge ned. Til og med i landbruket har noen nå ikke råd til å høste avlinger som er avhengig av strøm for lagring. Og husholdningenes situasjon er enda verre. De ikke kan, som næringslivet, trekke fra strømkostnad før skatt beregnes. I tillegg betaler husholdningene en nettleie som også dekker kostnader for det nett kraftprodusenter trenger for eksport av strøm til dagens høye priser.
Norge er avhengig av handel med resten av verden, men handelen må baseres på de verdier vår natur skaper. Vi må bruke våre kraftressurser til å produsere varer som verden har nytte av. I dag er vi i en situasjon hvor næringsliv i andre land drar nytte av våre naturressurser via kraftpriser som svekker lønnsomheten i vårt eget næringsliv.
Vi må bruke verdien av våre billige kraftressurser til å redusere vår egen energibruk. Høy strømpris gjør enøk lønnsomt, men klarer kundene å finansiere det? Enøk gir ikke lavere strømprisen så lenge vi er knyttet til Storbritannias strømpris med store kraftkabler.
Høye strømpriser skaper enorme verdier i våre billigste vannkraftverk. Kilden til det er verdien av vann i magasinene. En verdi som juridisk tilhører det norske folk via statens konsesjoner utbygging av vannkraft. Disse ekstraverdiene er underlagt et skattesystem siden 1997 og har skaffet til veie opp mot 400 milliarder kroner. Mer enn halvparten er gitt til kraftprodusenter, resten er gjemt i statskassen. Vi husholdninger har ikke fått noe, til tross for at vi har finansiert det meste av strømnettet som er en forutsetning for å skape disse verdiene som kalles «grunnrente».
Vannkraftselskapene kan i dag forvalte disse verdiene helt etter eget hode og motiveres da til å eksporter strøm til utlandets høye priser som gir dagens høye pris i Agder. Dette må det bli slutt på. Staten kan, og må, via det norske skattesystemet, hente inn den ekstra gevinsten som skapes ved produsenters eksport til høye utenlandspriser. Det vil dempe produsenters motiv til eksport og senke norsk strømpris betydelig.
Vår billige vannkraft klarer også, i en mer «normal» prissituasjon enn i dag, å betale det meste av nettleien og kanskje også øke støtten til enøk. Det vil komme både næringsliv og husholdninger i Agder til gode.
Europeiske priser øker på grunn av Ukrainakrigen som svekker Europas gasstilgang. Også klimaproblemet er en årsak til dagens høye kraftprisnivå fordi fossil energi gjøres mindre tilgjengelig av politiske årsaker. Og kan klimaspørsmålet løses via elektrifisering av norsk økonomi? Norske skoger jobber ufortrødent med å lagre CO2, men skal veden brennes og slippe ut CO2 slik kull, gass og olje gjør? Netto norsk strømeksport bidrar lite til disse problemene, men svekker det norske samfunnet betydelig.
Vi må løse flere problemer samtidig slik at det norske folk kan føle trygg fremtid. Et stabilt, naturvennlig og fleksibelt nasjonalt energisystem er en forutsetning for balansert politisk håndtering av viktige samfunnsproblem. Kraftmarkedet må, som virkemiddel, ta hensyn til og ivareta den natur som er grunnlaget for vår eksistens. Det norske kraftsystemet skal etter loven også dempe usikkerhet og risiko fra omverdenen og gi forutsigbarhet og lav risiko for befolkning og næringsliv.
Regjeringen har det siste året anmodet kraftselskapene om å dempe strømsalg til andre land. Det er en alvorlig ansvarsfraskrivelse fordi det var staten som i 1990 overtok ansvaret for norsk leveringssikkerhet fra de lokale kraftselskapene.
SI DIN MENING! Vi vil gjerne at du skal bidra med din mening, både på nett og i papir. Send ditt innlegg til debatt@fvn.no
Hva er et godt innlegg? Her er noen tips.