Skipet het «Donau». Datoen var 26. november 1942.
Denne ene dagen ble 555 jøder sendt ut av landet. Først 26 med «Monte Rosa». Av disse overlevde to. Deretter 529 med «Donau». Av disse overlevde ni. I alt ble 773 jøder deportert fra Norge. 38 overlevde, hver «på en mirakuløs måte», som Leo Eitinger selv sa det.
I mer enn femti år etterpå manglet visuelle markører for denne hendelsen i minnekulturen om holocaust i Norge. Det ble endret i 1994, da de sensasjonelle motstandsbildene av «Donau» i Oslo havn, tatt i skjul av Georg W. Fossum, for første gang ble publisert. Siden har særlig det ene bildet blitt ikonisk. Det er bildet som viser den mørke dagen da Norge forsøkte å kvitte seg med den jødiske minoriteten.
For det var jo ikke tyske politifolk som arresterte jødene i sine hjem. Det var ikke tyske sjåfører som kjørte bilene. Det var nordmenn.
Det fins flere vitnesbyrd om overfarten med «Donau» fra de få som overlevde, og et par skriftlige kilder. En av disse er en oversikt over hvem og hvor mange som var om bord. På Akershuskaia overtok tysk politi de norske fangene. Den som fikk ansvaret for å holde orden på transporten, var den brutale SS-offiseren Klaus Grossmann. Han hadde med seg en skrivemaskin, utelukkende for å få laget denne listen. Selve tellingen og navneføringen overlot han til en av fangene som var lege. To andre ble plukket ut som hjelpere. En av dem var Hans Reichwald.
Hans Reichwald bodde en kort stund i Kristiansand fra 1939 til 1940 sammen med Edith, født Rabinowitz. De var nygifte. Begge var knyttet til driften av butikken City Dressmagasin i Rådhusgata 6, som ble igangsatt av Ediths far, Moritz Rabinowitz, i 1935. Hans og Edith bodde i en leilighet i Østerveien på Lund. Derfra var det cirka et kvarters gange til butikken. De gikk vel da helst ned Dronningens gate. På sin venstre hånd, i nr. 56, passerte de butikken Feins Magasin, eid av Julius og Rösi Fein, som også var jødiske. Hans kjente ekteparet Fein veldig godt. De hadde hjulpet både broren, ham selv og foreldrene med å få opphold i Norge. De bodde i Stavanger, men var ofte i Kristiansand for å se til butikken sin. Videre gikk vel turen over Torvet. Og kanskje gjorde Hans og Edith som Ediths far var kjent for å gjøre: svinge innom Wergelandsparken så ofte han kunne under sine besøk i byen, for der å hilse med hatten til dikteren som i sin tid kjempet for å få fjernet den antisemittiske bestemmelsen i Grunnlovens § 2: «Jøder ere fremdeles udelukkede fra Adgang til Riget».
Felles for alle de omtalte er at de var jøder som hadde en tilknytning til Kristiansand under andre verdenskrig. Og de ble arrestert, deportert og drept. Til tross for at dette er en del av byens historie, har det hittil ikke funnes fysiske minnesmerker relatert til holocaust. De omtalte personene har alle hver sin «snublestein» i tilknytning til hjemstedene sine: Julius og Rösi Fein i Stavanger, Moritz Rabinowitz i Haugesund og Hans og Edith Reichwald i Skånevik, der de bodde da de ble arrestert. Men ingenting i Kristiansand. Før nå. På årsdagen for deportasjonen av norske jøder, markeres det søndag 26. november 2023 at byen har fått to nye kulturhistoriske blåskilt der Feins Magasin og City Dressmagasin lå.
Bak står Christianssands Byselskab i samarbeid med ARKIVET freds- og menneskerettighetssenter – og de private gårdeierne. Minnesteder er viktige både fordi de viser til felles fortid, og fordi de rommer en framtidsdimensjon: de kan si noe om hva slags fellesskap vi ønsker oss framover.
De to skiltene hedrer minnet om personer med tilknytning til Kristiansand som ble drept under holocaust. Men like viktig er det at de minner om at byen har hatt en levende jødisk minoritetskultur. Det er derfor å håpe at minnesmerkene vil bidra til å styrke menneskeverdet og vernet om alle minoriteter og utsatte grupper i dagens norske samfunn.
Selv om oppsettingen av disse minnesmerkene har vært planlagt i lang tid, kunne ikke timingen ha vært mer akutt viktig. «Året har mange dage», skrev dikteren Arnulf Øverland. Det fins en dag for alle gode formål. Vi trenger 26. november for å minnes om at antisemittisme også er et norsk problem.
Kunstneren Victor Lind gjenskapte i sitt nådeløst originale verk «I’ll bring you home» (1998) den norske politiaksjonen i de uhyggelige morgentimene i 1942. Hundre dødsdrosjer sto på rekke foran hovedporten til Frognerparken i en halvtime, med lysene på, klare til å – må vi forestille oss – gli sakte gjennom gatene i stillhet mot hver sin uskyldige destinasjon. Bildene av installasjonen etterlater et uvirkelig inntrykk. Men det var virkelig for 81 år siden. Aksjonen forløp for det meste uten jubel, skadefryd og oppildnende tilrop fra tilskuere. Og samtidig uten nevneverdig motstand fra de som var satt til å utføre oppdraget.
Hvordan dette ville ha sett ut i dag, er et ubehagelig spørsmål. Som vi dermed ikke har lov til å unnlate å stille oss selv.