At alle ungdommer tar ‘gale’ valg er både sunt og forventet, fordi det skal med god voksenveiledning gi læring inn mot voksenverdenen. Dessverre blir noen av disse valgene ungdommene tar, livsendrende på en negativ måte, men kommer det av seg selv?
Mennesket kan bli født med ulike biologiske svakheter, men ikke på en slik måte at man tenker allerede ved fødsel at dette barnet garantert kommer til å bli en voldsutøver, seksualforbryter eller narkoman. Selv ikke Nostradamus ville hatt den evnen til å forutse skjebnen til hvert enkelt menneske.
Det er ingen kunst å lage barn, men det er tilnærmet kunst å skulle oppdra barnet på en måte som får dem til å utvikle seg på en god måte. Hva som er god oppdragelse er det like mange meninger om som det er sandkorn på stranda, men det er heller ikke hovedpoenget her. Begreper som at ungdommene er ‘vanskelige’, ‘håpløse’ og at hen ikke har empati, er noe jeg hører igjen i ‘folkesnakket’. Retorikken som jeg opplever flere bruker om ungdommer i dag, ligger dessverre på et nivå som ikke på noen måte gir et riktig bilde av hvem disse flotte ungdommene våre er. Og enda mindre hva årsaken er til hvorfor ungdommene i perioder er utfordrende. Slike holdninger klarer ikke vi voksne å skjule, og de er smittsomme, eksempelvis til en familie som seriøst vurderer å bli fosterhjem for en ungdom.
Retorikken som jeg opplever flere bruker om ungdommer i dag, ligger dessverre på et nivå som ikke på noen måte gir et riktig bilde av hvem disse flotte ungdommene våre er.
Hverdagen min består av å rekruttere nye fosterhjem, eller gjenrekruttere familier som allerede har vært fosterhjem. I dette arbeidet merker jeg spesielt hvordan slike holdninger påvirker en mulig fosterfamilie sitt valg for om de vil bli et nytt hjem for en ungdom. Familiene har enten lest en fæl skremselshistorie i media, hørt fra noen andre voksne at ungdommer i hus bare medfører bråk osv, uten at man har nyansert det ytterligere. Man må ha det helt klart at de mest hjelpetrengende ungdommene ikke flytter til ordinære fosterhjem. Avhengig av problematikk så flytter de til spesialiserte fosterhjem, eller så må de kanskje innom en offentlig institusjon før de eventuelt kommer i fosterhjem. Selvfølgelig finnes det ungdommer som kan bli en håndfull ved at de ikke følger husregler og kan bli høyrøstet, men det er langt fra det eneste bildet. Fosterfamilier som har hatt ungdommer i hus, forteller om et hav av gode opplevelser og minner for livet, og spesielt hvis oppfølgingen fra det offentlige har vært bra. Derfor blir det så inderlig galt når det første spørsmålet ungdommene fort kan få i denne prosessen er om de liker å drive dank i bykjernen.
Ungdommer trenger ikke et nytt hjem nødvendigvis fordi det er de som er problemet. Veldig mange ungdommer trenger et nytt hjem fordi foreldre er blitt alvorlig syke, noen har mistet sine foreldre i dødsfall og noen har også foreldre som ikke evner å være en god omsorgsperson. Hvis det ikke finnes noen i ungdommenes slekt og nettverk, så er muligheten stor for at de kommer i fosterhjem til noen de ikke kjenner. Flere ungdommer har i ettertid fortalt at fosterhjemmet de kom til var helt avgjørende for at de klarte å forberede seg til voksenverdenen som stod og banket på.
På samme måte som godt voksne mennesker gjennomgår en form for overgangsalder, så gjør ungdommene også det. Som de fleste vet, så kan det merkes gjennom unormale svettetokter, humørsvingninger og noen får også antydninger til mindre angstanfall. Angstanfallene kan lett kobles til en redsel for å ‘gå over’ til en annen livsfase. Som for eksempel å gå fra å være ungdom til å bli en voksen med alt hva det innebærer. En godt voksen person som gruer seg til å bli eldre tar kanskje mc-lappen og kjøper seg en ekstra stor motorsykkel for første gang, eller de pynter på utseende sitt for å se yngre ut. Konkret så handler de på sin redsel gjennom et bemerkelsesverdig kjøp eller en ytre forandring. Hva gjør en 12-13-åring som kommer inn i puberteten og tenårene, og sannsynligvis skal være i den tilstanden de neste 7-8 årene?
Som foresatt til den nye ungdommen din, så skal du veilede, gi omsorg og sette grenser slik at hen utvikler seg psykisk, fysisk og sosialt. Ungdommen din vil sannsynligvis prøve å røyke eller snuse, hen vil sannsynligvis tøye husregler, hen vil sannsynligvis prøve alkohol, hen vil sannsynligvis etter hvert bli seksuelt aktiv, hen vil sannsynligvis bli syk og trenge legehjelp, og hen vil sannsynligvis i perioder avvise dere foresatte som idioter og gammeldagse osv. Men dette er hendelser som de aller fleste også opplever med egne biologiske barn. Atferden er en del av det å være ungdom i en overgangsfase, og ikke et sykdomstegn vi trenger å frykte. Når vi voksne lærer ungdommene ferdigheter for å håndtere overveldende følelser, validerer dem på sine opplevelser av verden, gir dem spillerom til å utforske verden innenfor lovlige grenser og tåler å være den ‘teite’ forelderen som bryr seg hele tiden, da ser vi at ungdommene faktisk ikke er så farlige allikevel.
SI DIN MENING! Vi vil gjerne at du skal bidra med din mening, både på nett og i papir. Send ditt innlegg til debatt@fvn.no
Hva er et godt innlegg? Her er noen tips.