Koblingen mellom materialbruk og økonomisk utvikling er sentral i vårt samfunn. For å redusere klimagassutslipp er det nå viktig å skille økonomisk vekst fra bruken av naturressurser og materialer.

Det er ikke økonomisk vekst i seg selv, men veksten i bruk av fysisk mengde energi og materialer som legger press på miljøet. I vårt industrisamfunn må vi fokusere på reduksjon av material- og energiomsetning. Det er nødvendig å øke ressurseffektiviteten for å kunne tilby den samme varen eller tjenesten med mindre material- og energibruk.

Marina Zabrodina, miljørådgiver i Miljøvernenheten. Foto: Kristiansand kommune

I løpet av de siste 100 årene har verdens befolkning økt fire ganger, materialforbruket 10 ganger, mens bruk av konstruksjonsmineraler har økt mer enn 40 ganger. Den store økningen av materialbruk skjer fordi boligstørrelsene har økt betydelig i mange land de siste tiårene. Større hus har ofte høyere energibehov i sin livssyklus på grunn av økt materialbruk og større areal til oppvarming, kjøling og lys.

Mange definerer høy levestandard som den beste livskvalitet for mennesker, men det finnes ingen klar definisjon av hva livskvalitet er, og om den er lik for alle.

Planetens ressurser er begrenset

Jordas ressurser er ikke uendelige, og det er ingen ny «oppdagelse». På midten av 1800-tallet publiserte den franske juristen Eugène Huzar boka «Vitenskapens tre» (L'arbre de la Science). Han skrev allerede da om planetens svært begrensede ressurser, mens menneskeheten har uendelige behov. Forfatteren fryktet jaget etter en stadig høyere levestandard. Det vil alltid være de som stadig ønsker mer, og ut fra det begjæret ødelegger for alle andre. Han var bekymret for avskoging, gruvedrift, forurensing og sykdommer, de samme utfordringer som vi har i dag.

Er våre bosettinger bærekraftige?

Dagens byer og tettsteder er preget av høy material- og energitilførsel og stor avfallsproduksjon. Dette er ineffektivt og ikke bærekraftig. For å bli mer bærekraftig må vi å redusere material- og energibehovet og øke ressursutvinningen fra avfall. Det er spesielt viktig for konstruksjonsmineraler, da byggematerialer og riveavfall er de største materialstrømmene.

Utvinning av konstruksjonsmineraler, produksjon av byggematerialer og transport av disse, samt transport og deponering av riveavfall forårsaker betydelig miljømessig og økonomisk påvirkning. Det er utarming av naturressurser, økosystemødeleggelse, klimagassutslipp og høye kostnader.

Bygninger bruker 40 prosent materialer og energi globalt

Bygninger er ansvarlige for 40 prosent av energi- og materialbruken globalt. Forskere skiller mellom innebygd energi og driftsenergi.

Bygninger er ansvarlige for 40 prosent av energi- og materialbruken globalt.

Innebygd energi er summen av all energi som er nødvendig for å bygge en bygning. Innebygd energi er energien som brukes til utvinning, transport, prosessering av råvarer, produksjon av byggematerialer og komponenter, ulike prosesser for montering på stedet, lagring, ytelse, dekonstruksjon og håndtering av materialer.

Driftsenergi er energi som brukes i bygninger i driftsfasen til oppvarming, kjøling, ventilasjon, varmtvann, belysning og andre elektriske apparater.

Stjerneblokka et godt eksempel

Oppgradering av bygninger til moderne standarder er ett av nøkkelverktøyene for å redusere det globale energibehovet og utslipp fra bygninger. Renovering av eksisterende bygg er en del av klimastrategien i Norge. Det er viktig å prioritere oppgraderinger da inntil 90 prosent av norsk bygningsmasse forventes å vare minst frem til 2050.

Et godt eksempel på en slik renovering i Kristiansand er Stjerneblokka, som i sin tid ble erklært som den kaldeste boligblokka på Sørlandet. I løpet av 2013-2015 ble den renovert fra 1960-standard til nesten passivhus-standard. Det resulterte i et betydelig lavere driftsenergibehov.

Kristiansands klima- og miljøstrategi for bygg og anlegg

Kristiansand kommune har satt et mål om å redusere klimagassutslippene med 80 prosent fra 2015 til 2030. Her må alle sektorer og bransjer bidra.

Klimagassutslipp fra den norske bygg- og anleggssektoren er over 13 millioner tonn CO2 per år, dersom en inkluderer import av byggematerialer. Det tilsvarer det årlige utslippet fra over 3 millioner fossile personbiler. Hele den norske personbilparken, inkludert elektriske biler, var 2,9 millioner i 2021.

Dersom en bruker lavutslippsmaterialer og stiller krav om en utslippsfri byggeplass, kan utslippene fra bygg og anleggssektoren halveres.

Kristiansand kommune har utarbeidet en egen klima- og miljøstrategi for bygg og anlegg. Strategien fokuserer blant annet på sirkulær tankegang. Her er ett av de viktigste tiltakene å prioritere rehabilitering og transformasjonsprosjekter fremfor å rive og bygge nytt. Det skal lønne seg å rive mindre da riving- og nybyggsaktiviteter står for 50-70 prosent av årlig utslipp fra sektoren, selv om tilfanget av nye bygninger er under 2 prosent per år.

For å redusere ressursbruken må en legge til rette for ombruk og materialgjenvinning. Rivemasser skal kartlegges for å vurdere muligheter for ombruk av bygningsdeler og elementer. I nye prosjekter skal det velges bygningsdeler og komponenter med riktig levetid og holdbarhet, og materialer som gir lave utslipp i et livsløpsperspektiv og er egnet for ombruk og materialgjenvinning.

I tillegg er det viktig å prosjektere slik at bygget kan endre funksjon uten omfattende inngrep. Byggene skal være arealeffektive og fleksible og gi sambruksmuligheter med høy bruksfrekvens. Da kan vi holde det totale byggearealet på et lavere nivå, og dekke det samme arealbehovet med mindre areal og mindre materialforbruk.

Med andre ord så må vi klare oss med mindre, og ha et ansvarlig forbruk og produksjon, også innen byggenæringen og våre egne krav til størrelse på bolig. Dette er også tema i Miljøuka i Kristiansand 30. mai – 5. juni i år. Der inviteres byens befolkning til blant annet presentasjon av kommunens nye klima- og miljøstrategi.