Han, og hans kone og visepresident Rosario Murillo, vant presidentvalget i november i fjor ved på forhånd å knuse all motstand. Hans tidligere kamerater fra sandinistbevegelsen har dratt i eksil eller råtner i fengsel.
Offisielt fikk Ortega og hans allierte 75 prosent av stemmene med et oppmøte på 65 prosent. Ved dette valget foretok en uavhengig organisasjon, Urnas Abiertas (åpne valgurner), undersøkelser, ikke uten mange vanskeligheter. De konkluderte med at valgdeltakelsen var så lav som 19 prosent.
Ortega kontrollerer alle de fem statsmaktene, også valgrådet, som godkjenner partier, kandidater og organiserer valga. Ortega sørga i forkant av valget for at parlamentet vedtok en rekke lover som gjorde kritikk av regimet lovstridig. Og han fengsla de som ønska å stille som motkandidater, og partiene deres ble erklært ulovlige.
Sju sannsynlige presidentkandidater ble arrestert sammen med flere titalls opposisjonelle, journalister, studentledere og aktivister. Blant de pågrepne var sandinist-heltene Hugo Torres som døde som fange i februar 2022, og Dora María Telléz, dømt til 15 år i fengsel for «konspirasjoner». Hun var en av veteranene i kampen mot Somoza og tidligere helseminister under Ortega. De politiske fangene sitter i fengslet El Chipote, hvor menneskerettsorganisasjoner lenge har varsla om elendige forhold.
Etter 2018 har Ortega stengt de uavhengige tv-kanalene. Eieren av én av dem, Miguel Mora som eide 100 prosent Noticias, er dømt til 13 års fengsel, også for konspirasjoner mot den nasjonale integriteten. Han ville også stille om presidentkandidat.
Den eneste gjenværende papiravisa, La Prensa, fikk sine lokaler raida av politiet i august 2021, og redaktøren Juan Lorenzo Chamorro er dømt til over ni års fengsel for «hvitvasking». Hans kusine, Christina Chamorro, var Ortegas fremste konkurrent til presidentvervet. Hun ble også arrestert og er i disse dager dømt til åtte års fengsel også, for «hvitvasking».
Rundt 100.000 har reist i eksil, blant andre de kjente forfatterne Gioconda Belli og Sergio Ramírez som begge har bakgrunn fra sandinistbevegelsen. Ramirez’ siste bok er forbudt fordi den omtaler et omfattende opprør i april 2018. Likeså er mange andre kunstnere, journalister, musikere og politikere i eksil, mange i Costa Rica.
Den negative utviklingen i Nicaragua har gått over flere år. I 2011 fikk Ortega Høyesterett til å endre valgloven, slik at han kunne gjenvelges. Da fikk han plutselig 62 prosent av stemmene, og i 2016 fikk han 72 prosent.
Vendepunktet i Nicaragua kom etter de voldsomme protestene i april 2018 som ble slått brutalt ned. Opprøret hadde utspring i misnøyen med planene om utbygging av en ny kanal mellom Atlanterhavet og Stillehavet, en tenkt konkurrent til Panama-kanalen lengre sør. Nicaragua-kanalen var et luftslott som aldri er bygd ferdig, men det ble påbegynt en rekke delprosjekter. De var bygget ut med kontrakter til Ortegas venner og familie. Ekspropriasjonene av jord og miljøtrusselen skapte reaksjoner og store demonstrasjoner. Ekspropriasjonsprisen var ca. 10 prosent av reell pris.
I begynnelsen av april 2018 brøt det ut en brann i et naturreservat, Indio Maís, et område kanalen skulle gå gjennom. Myndighetene gjorde lite for å slokke brannen, og studenter protesterte og demonstrerte.
Seinere samme måned offentliggjorde regjeringa en ny skatt på pensjoner. Pensjonister og studenter demonstrerte. Politiet åpna ild, og rundt 60 demonstranter ble drept, mange flere skadd. Demonstrasjonene økte på, og mange steder satte folk opp vegsperringer.
Ortega har ikke bare forrådt sine tidligere venner, han har forrådt alle de idealene han en gang stod for.
I begynnelsen av juli 2018 satte Ortega i gang politiet, forsterka med bevæpna paramilitære, med «Operación limpieza» («opprydningsoperasjonen»).
Bak protestene stod næringslivsfolk, urfolk og bondeorganisasjoner sammen med studentene. Det ble brukt en grad av vold man ikke har sett siden borgerkrigen i landet (1972 -1990). Fra demonstrasjonene begynte og fram til februar 2019, ble minst 325 mennesker drept og mange såret.
Protestene var ikke et kuppforsøk, slik myndighetene påsto, men et ekte folkelig opprør som ble slått ned med brutale midler. Ortega rettferdiggjør sin maktmisbruk med påstander om at USA stod bak demonstrasjonene. Selvsagt kan USA ha interesse av å støtte opprøret slik de har gjort historisk i Latin-Amerika mot regjeringer de ikke liker. Men det var ikke viktig her.
Ortegas parti FSLN er ikke lenger et parti, det er en familiebedrift. Ortega-klanen har rana til seg enorme summer, også i norsk målestokk, og holder landet i et jerngrep. Ortega har ikke bare forrådt sine tidligere venner, han har forrådt alle de idealene han en gang stod for. For alle som en gang kjempa for solidaritet med Nicaragua, er det dypt deprimerende.
Russland har lovet at de skulle fordoble støtten til Nicaragua for å hjelpe landet «mot utenlandske trusler».
Men dette var før krigen i Ukraina.
SI DIN MENING! Vi vil gjerne at du skal bidra med din mening, både på nett og i papir. Send ditt innlegg til debatt@fvn.no
Hva er et godt innlegg? Her er noen tips.