Derfor flyttet vi

Når noen velger å ikke tro på våre intensjoner om hvorfor vi driver barnehager, og det faktum at vi tenker i et generasjonsperspektiv, så fremstår det ideologisk motivert.

For snart 20 år siden startet vi som pedagoger barnehage i Norge, fordi vi ønsket å gi barn en best mulig start på livet. Samtidig har vi fått fem egne barn. Vår ambisjon er å skape høykvalitetsbarnehager som ett eller flere av våre barn en gang vil overta eierskapet til.

Det er merkelig for oss å lese at statsråd Tonje Brenna, lederen i Utdanningskomiteen på Stortinget, LO-lederen og lederen i Fagforbundet alle tilsynelatende vet hvilke motiver vår familie har for å flytte utenlands.

Historien er at vi for ti år siden begynte å spre det nordiske barnesynet og barnehagepedagogikken til Latvia og Midtøsten. Nå er det snart blitt til 600 barnehager i ti land på tre kontinenter. Det er både givende og spennende å dele norsk barnehagetenking til utlandet sammen med mange kompetente medarbeidere.

Å forstå andre kulturer krever nærvær. Derfor har vi sammen med tre av våre fem barn besluttet for syvende gang å flytte ut av Norge. Vi ønsker over tid å bo i ulike land og kontinenter, uavhengig av om det er borgerlig eller sosialistisk regjering som styrer. I barnehagesammenheng ble vårt første stopp Sverige da vi åpnet der for fem år siden. Neste steg ble Sveits som vi flyttet til i sommer. Deretter blir det muligens India hvor vi nå starter opp med barnehager, eller Sør-Afrika hvor vi allerede er etablert.

Myndighetsrepresentanter i disse landene tar oss svært godt imot fordi de ser betydningen av store kompetansemiljøer og kvalitet i starten av utdanningsløpet.

Når vi som privatpersoner har flyttet ut, betaler vi noe mindre i formuesskatt, enn om vi hadde fortsatt å bo i Norge. Vi som privatpersoner har ikke disse pengene i banken, og formuesskatten må dekkes med utbytte fra våre virksomheter, herunder de norske barnehagene. Ethvert selskap, uansett om det driver med barnehagedrift eller annet, må ha økonomisk forsvarlig drift. Dette er et lovkrav for ledelse, styret og eier. I dette ligger et krav om å drive med overskudd, slik at man kan bygge opp en buffer mot uforutsette forhold. Men også for å kunne ha midler til å investere i kvalitetsutvikling som bygningskvalitet, ansattutvikling og pedagogisk kvalitet.

Med de foreslåtte 2023-skattesatsene ville det vært ca. 36 millioner som årlig må tas ut av selskapene for å dekke formuesskatten knyttet til disse virksomhetene. Vårt årlige overskudd siden 2018 har i snitt vært 32 millioner. Det betyr at den norske barnehagevirksomheten får beholde litt mer av overskuddet fordi vi som eiere ikke trenger å ta utbytte for å betale en slik formuesskatt, og derav ikke svekke forutsetninger for en økonomisk forsvarlig drift. Dersom vi lykkes med å ekspandere internasjonalt, vil de totale skatteinntektene til Norge fra vårt norske morselskap øke. Vårt mål er å bidra mer til det norske samfunn enn vi allerede gjør, både med kvalitet og skatteinntekter.

Vi er enig med Tonje Brenna i at tilskuddene til norske barnehager skal brukes i Norge, slik det er i våre 250 norske barnehager. Selv om vi som privatpersoner flytter til utlandet, blir firmaet igjen i Norge. Alt barnehagene får i tilskudd og foreldrebetaling går til nettopp barnehagene. Overskuddet i våre norske barnehager var på 0,65 prosent i perioden 2019-2021, og vi forventer et lite underskudd i 2022. Disse tallene har vi flere ganger presentert for Tonje Brenna. Hun velger å gå fem år tilbake til 2018 for å finne et år hvor overskuddet var på 3,25 prosent, som hun projiserer som det normale overskuddet i Læringsverkstedet. Dette vet hun er feil. Til landsmøtet i Private Barnehagers Landsforbund i 2021 sa Tonje Brenna i sin hilsen at hun mener overskuddet bør være mellom 3-5 prosent for å ha en bærekraftig barnehageøkonomi.

Våre eiendommer og tomter er ervervet til markedspris, vi har ikke mottatt noen gratis tomter fra det offentlige. I 2020 endret vi vår finansieringsmåte for ca. 140 av våre Læringsverkstedet-eiendommer i Norge. Vi gjennomførte et salg med tilbakeleieavtale. Formålet med overdragelsen var å sørge for en langsiktig og bærekraftig finansiering av våre barnehager. Barnehagene ble kvitt gjelden sin. Vi har, som alle andre i Norge, vært heldig med utviklingen på verdier av eiendommer, og rent regnskapsmessig resulterte salget i en større gevinst og en tilsvarende økning i bokført egenkapital i selskapet.

Vår plan er at neste generasjon med våre fem barn overtar firmaet, vi skal ikke selge virksomheten. Det vi er bekymret for er om Brennas sterke ideologiske syn skal komme i veien for vår evne til å videreutvikle kvaliteten i norske barnehager. Dette er det kun barna og samfunnet som taper på.

SI DIN MENING! Vi vil gjerne at du skal bidra med din mening, både på nett og i papir. Send ditt innlegg til debatt@fvn.no

Hva er et godt innlegg? Her er noen tips.