Utgangspunktet for denne bombastiske uttalelsen er at skolene i sum har et merforbruk i 2022 på rundt 75 millioner og at nå må det spares penger.

Det høres jo fornuftig å spare inn med så store underskudd, men utfordringen er mye mer sammensatt. Blant annet er midlene skolene får tildelt hvert år i prosent ofte lavere enn hva kostnaden knyttet til årlig lønnsøkning utgjør, altså får skolene mindre å rutte med pga. økte lønnskostnader, dette i seg selv er jo urovekkende.

Videre er det store utgifter til lovpålagte oppgaver knyttet til tilrettelagt undervisning, dette har økt i omfang etter pandemien. Har Skisland, eller øvrige politikere som ikke forstår alvoret, reflektert over at de voksende psykososiale utfordringene som skolene må håndtere, kan ha en sammenheng med 2 års nedstengelse og gjennom dette tidvis utestengelse for barna våre?

Økte mobbetall må tas på alvor, også av en Ap-ordfører, og det må brukes midler for å jobbe med forebygging.

Artikkelen om 15 år gamle Agnes og faren, Fredrik Alkenhoff, inneholder flere momenter, men den viser at når det settes inn ressurser, så kan det utgjøre en enorm forskjell, i dette tilfellet en flott og modig ungdom og far som tør å sette ord på noe som kanskje er ubehagelig å blottlegge for omverden, men som kan ha en enorm innvirkning på at andre i samme situasjon kan tørre å be om hjelp.

På Holte skole der jeg sitter som leder for Samarbeidsutvalget (SU) utgjør lønnskostnader 91 prosent, andre driftskostnader 8 prosent. Da er det altså 1 prosent som går til «annet». Dette er en skole som ikke driver med sløsing av midler, men som så mange andre skoler opplever et betydelig økt omfang av ungdommer som trenger ekstra støtte i skolehverdagen.

Det å sikre at disse gjennomfører skolegangen kan nesten ikke måles i penger. I Agder er unge uføre nå over 10 prosent, det koster storsamfunnet ca. 15 millioner pr uføre-vedtak. Da er det et lett regnestykke å jobbe forebyggende og legge til rette for at ungdommen ikke dropper ut, men får den hjelpen de trenger for å komme seg videre til ulik videregående og ulik utdanning.

På UiA har de noe som heter «Studie med støtte», her får over 60 studenter ekstra veiledning til å fullføre utdanningen sin. Snittkarakteren hos disse er ofte over det generelle snittet ved utdanningsplasser de følger. Dropout er lav. Dette viser at det nytter å jobbe forebyggende i flere ledd, men da må det selvsagt brukes tilstrekkelige midler allerede i grunnskolen.

Komfug i Kristiansand har gjort det våre politikere burde gjort, nemlig sendt en resolusjon til blant annet Kunnskapsdepartementet hvor de ber om økte rammer, ikke det motsatte som vår kommuneadministrasjon jobber for, og som enkelte politikere i sin iver etter å sette andre på plass heier på. Håper virkelig flertallet med Høyres ordførerkandidat Mathias Bernander ser alvoret og kan være en garantist for å prioritere våre barn og unge.

Ærlig talt Skisland, hvorfor i all verden satte du deg ikke på første fly til Oslo og gjorde denne jobben selv?

Neida, slapp av, det er jo ingen grunn til bekymring!

Oppfordrer alle som er opptatt av trygge rammer for barna våre, engasjerer seg og legger press på de som kan gjøre noe med dette, nemlig de 71 innvalgte i Kristiansand bystyre, ring dem, mail dem, besøk dem, snakk til dem, vis til konkrete eksempler. Ikke la dere avfeie med uttalelser som «Hatt det fett» (det var igjen en Ap-uttalelse, denne gang ved Dagfinn Harr som er en av de 71 dere skal pepre med innspill de neste dagene og ukene, vil du Dagfinn utdype hva du mente her?