* Er det en økning i unge mennesker som søker kjønnsbekreftende behandling?

I årsrapportene til nasjonal behandlingstjeneste for kjønnsinkongruens, finnes disse tallene over antall ny-henviste barn:

2016: 148

2017: 153

2018: 235

2019: 226

2020: 176

2021: 211

Spørsmålet vi heller bør stille, er om strømninger i verden, som vil frata transpersoner rettigheter, har nådd Norge.

Behandlingstilbud verden over er truet av konservatisme. I august mottok Boston Children’s Hospital en bombetrussel. Sykehuset tilbyr kjønnsbekreftende behandling til unge. Noen uker tidligere uttalte sykehusledelsen: «Sykehuset har vært målet for store mengder fiendtlig internettaktivitet, telefonoppringninger og trakasserende e-poster som har inneholdt trusler om vold mot våre ansatte. Vi er bekymret over disse angrepene, drevet av misinformasjon og mangel på forståelse og respekt for vår transbefolkning.»

Kristin Evina Øhrn Fredwall er leder i Foreldre til transungdom i Sør. Foto: Privat

Det høyrevridde nettstedet Post Millennial publiserte en artikkel med feilinformasjon om Boston Children’s Hospital. Artikkelen utløste alt hatet.

Ord har makt til å skape splittelse, i verste fall mer hat. Derfor er det viktig i en debatt som omhandler unge mennesker, å være sikker på at man ikke sprer misoppfatninger.

* Er økningen størst blant unge jenter som kommer ut som trans i pubertet?

Tallene fra årsrapporten til NBTK 2021, viser dette:

Kjønnsfordeling ny-henviste barn: 63 (36 prosent) registrert som gutt, 113 (64 prosent) registrert som jente ved fødsel. Kjønnsfordeling ny-henviste barn + voksne: 342 (49,78 prosent) tildelt kjønnet gutt ved fødsel og 345 (50,22 prosent) tildelt kjønnet jente ved fødsel.

Et bedre spørsmål er: hvorfor kommer transjentene ut senere enn guttene?

* Lurer helsemyndighetene på hva som er riktig?

Kanskje, men det er unødvendig. Helsedirektoratets nasjonale retningslinje (2020) er utarbeidet av et bredt utvalg fagpersoner. Retningslinjen anbefaler at helsetilbudet til personer med kjønnsinkongruens desentraliseres, og at regionale sentre opprettes med tilbud om utredning, behandling og oppfølging. I dag er det bare HKS (Helsestasjon for kjønn og seksualitet) i Oslo som tilbyr dette, utenom den nasjonale behandlingstjenesten. Det vil si at alle som opplever kjønnsinkongruens, må gjennomgå psykiatrisk utredning for å få innpass hos NBTK (Nasjonal behandlingstjeneste for kjønnsinkongruens), flytte til Oslo – eller ta kontakt med Benestad.

WHO fjernet diagnosen «transseksualisme» fra kapittelet «psykiske lidelser», og introduserte den nye diagnosen «kjønnsinkongruens» i ICD-11.

* Må Rikshospitalet bruke lang tid på å undersøke transfolk, «somatisk og psykologisk»?

Helsedirektoratet fastslår at kjønnsinkongruens ikke er en psykisk lidelse. Psykiatrisk utredning er valgfritt i Norge. Kjønnsinkongruente er den eneste pasientgruppen som pålegges utredning i psykiatrien for å få somatisk helsehjelp.

Kjønnsinkongruente er den eneste pasientgruppen som pålegges utredning i psykiatrien for å få somatisk helsehjelp.

* Er det mange som angrer?

En studie fra oktober i The Lancet, viser at 98 prosent av de som startet kjønnsbekreftende behandling i tenårene, fortsatte med det i voksen alder.

* Bør vi trå varsomt når vi vet at mennesker med usikker kjønnsidentitet er overrepresentert med ADHD, angst, depresjon, bipolare lidelser og også sliter med selvmordstanker?

Vi bør trå varsomt rundt påstander om at kjønnsidentitet og det ovennevnte henger sammen. Begrepet «minoritetsstress» er mer nyttig.

Minoritetsstress forklarer den økte andelen psykiske lidelser blant minoritetsgrupper som en konsekvens av stigma, diskriminering og andre forhold knyttet til det å leve i et fiendtlig sosialt miljø.

Levekårsundersøkelsen fra Bufdir 2021,viser at transpersoner skårer betraktelig lavere enn andre når det gjelder psykisk helse, å ha tenkt på eller forsøkt selvmord, ensomhet og lav tilfredshet med livet. Minoritetsstress forklarer dette bedre enn å si at disse faktorene er iboende hos mennesker med kjønnsinkongruens.

* Kan det gå mote i dette? Kan flytende kjønnsidentitet være kult i noen miljøer?

Noen ganger er det vel en fare for at ungdommer som sliter kan tenke at feil kjønn – tross alt – er en lett løsning på veldig mange vanskelige ting?

Rapid onset gender dysphoria: Begrep som ikke har støtte fra forskingsmiljøet. ROGD er en undersøkelse som ble delt med nettsider for mennesker med negative holdninger mot transpersoner. ROGD hevdes å oppstå via gruppepress og sosial smitte. Undersøkelsen er ikke fagfellevurdert eller anbefalt av noen større organisasjoner, og tilbakevises av WPATH.

Om du visste hva det koster å fortsette å være Petra og Iver, ville du ikke kalle det mote, men mot.

Min transungdom leste spørsmålet om hvorvidt feil kjønn kan være en lett løsning, og sa «Nei. Det blir jo bare mye vanskeligere.»

Kjære kulturredaktør. Om du visste. Alle blikkene, all familie som blir stille, alle vennene som forsvinner, når Per viser seg å være Petra, eller Ida viser seg å være Iver, føles ikke kult.

Om du visste hva det koster å fortsette å være Petra og Iver, ville du ikke kalle det mote, men mot.

SI DIN MENING! Vi vil gjerne at du skal bidra med din mening, både på nett og i papir. Send ditt innlegg til debatt@fvn.no

Hva er et godt innlegg? Her er noen tips.