Men skal man komme seg ut av Norge for virkelig å lære noe, kommer en ikke langt uten gode språk- og kulturkunnskaper.

Språklæring fører ikke bare til økt forståelse for eget språk og generelt bedre ordforråd, men også til flere jobbmuligheter, økt mobilitet og mange nye venner i inn- og utland. Språk har betydning i møte med mange fag og yrker, og som verktøy har språk en stor verdi. De som velger å bruke tid på lære et fremmedspråk godt, får kvaliteter som det legges merke til og språk åpner dører.

Det en ofte glemmer med fremmedspråkene, er den store andelen av kunnskaper, holdninger og ferdigheter som omhandler kulturforståelse. Kulturaspektet åpner for at en må gå inn i forståelsen av roller og tankesett til folk i andre land, det som igjen utvikler våre empatiske evner. Å vite hvorfor noen franskmenn hater Macron men elsker macarons, å forstå strukturen i et tysk firma, eller vite forskjellen på hvordan man skal hilse på nære venner og bedriftspartnere i Spania, er viktig kunnskap. Det tilegner en seg ikke ved hjelp av oversettelsesprogram, men en må se, lese, lytte, snakke om og erfare for å forstå.

Det en ofte glemmer med fremmedspråkene, er den store andelen av kunnskaper, holdninger og ferdigheter som omhandler kulturforståelse.

Men færre elever velger fremmedspråk. På ungdomsskolene bytter elevene ut spansk med arbeidslivsfag eller tysk med engelsk fordypning. Selv for dem som tenker at de bare skal bo i Kristiansand hele livet, en by med mange nasjonaliteter og hvor bedrifter samhandler med næringer over hele verden, er språkkompetanse viktig.

Dessverre ser vi at mange elever etter tre år velger å bytte fremmedspråk når de kommer på studieforberedende og skal ha språk i minimum to år. Av 407 elever på vg1 studieforberedende KKG høsten 2021 valgte 43 prosent et nytt fremmedspråk. Selv om noen har endret interesse, eller bytter til et språk de ikke fikk tilbud om på ungdomsskolen, ser KKG at elever med svært gode karakterer fra begynnerkurset nivå I, begynner på et nytt språk fremfor å fortsette videre til nivå II. Å kunne snakke om gleden ved å spise et godt måltid på ett språk, må være større enn å kunne bestille cola på to.

foto
Tim Hope. Foto: Privat

Tall fra Utdanningsdirektoratet viser at av de 1230 elevene som i år går vg3 studiespesialiserende i Agder, har 14 tysk programfag, mens 16 har spansk. Ingen har fått begynne på fransk. For å kunne tilby programfaget må det både være nok elever som ønsker dette, samtidig som elevene må ha fulgt det samme språket alle år på grunnskolen og helt gjennom vg2.

Men valget om fremmedspråk eller ikke gjør elevene når de begynner på ungdomsskolen. Det betyr at det må satses på stabilt fagtilbud på ungdomskolen, slik at de videregående skolene kan følge opp elevene som begynner på studiespesialisering der. Selv om fremmedspråk ikke er obligatorisk i yrkesfaglige studieprogram, er det utvilsomt en fordel for elever som går ut i lære og vil videre til yrkesfaglige stillinger å kunne et fremmedspråk.

Kristiansand kommune har 16 skoler med ungdomstrinn. Av dem er det bare fem skoler (Fiskå, Karuss, Møvig, Oddemarka, Tangvall) som kommende skoleår ser ut til å tilby både fransk, spansk og tysk. Hele 11 skoler (Grim, Finsland, Haumyrheia, Havlimyra, Holte, Lindebøskauen, Songdalen, Tinntjønn, Vigvoll, Torridal, Ve) vil ikke tilby fransk. To skoler tilbyr bare ett fremmedspråk.

foto
Hele 11 ungdomsskoler i Kristiansand vil ikke tilby fransk kommende skoleår. Haumyrheia er en av dem. Foto: Jim Rune Bjorvand.

Det foregår imidlertid flere satsninger for å fremme fremmedspråkene. Aktiviteter som studieturer til utlandet og nasjonale konkurranser i fremmedspråk er noe. Men et planmessig samarbeid er viktigere. KKG ønsker et samarbeid med ungdomsskoler om undervisning i fremmedspråk. Skolen har tidligere hatt en faglærer i fransk på en ungdomsskole i byen, og da to ungdomskoler delte en lærerressurs kunne elevene deres få fransk på KKG, men ordningen ble dessverre avviklet. Kristiansand kommune valgte å avvikle en lik modell for kinesisk, til tross for at elevene som gikk videre oppnådde svært gode resultater.

Agder fylkeskommune har vedtatt å satse på fremmedspråk og internasjonalisering. Et tiltak er samkjøring av undervisning som gjør at skoler kan dele på både kompetanse og læreverk for sine elever. Universitetet i Agder er bekymret over generell manglende rekruttering til språkfag og ønsker å styrke sitt fagtilbud i fremmedspråk.

Skal Agder ha et innovativt næringsliv som kan bidra både lokalt og internasjonalt kreves det arbeidskraft som kan kommunisere og som forstår kulturen. Næringslivet ønsker dette, akademia legger om studier og fylkeskommunen satser på å kunne tilby et godt tilbud til sine elever. Derfor er det viktig at grunnlaget er på plass med et godt tilbud av fremmedspråk på ungdomstrinnet i kommunen.

Vi gleder oss til kommende skoleår og håper så mange som mulig velger fremmedspråk på 8. trinn og fortsetter med sitt fremmedspråk før de kommer seg litt ut av Norge.