– Atomkraft er den perfekte motgiften til energiutfordringen vi står i, sa statsminister Rishi Sunak til avisen The Times sist fredag.

Da annonserte han en lovendring som åpner for at private aktører som Rolls-Royce (UK), NuScale (USA) og andre kan bygge små, modulære atomkraftverk, såkalte SMR-reaktorer, over stort sett hele Storbritannia.

Endringen sees på av parlamentet som et «must» for landet, hvis det skal klare å bli utslippsfritt i 2050. Når den tid kommer, er målet at kjernekraft skal dekke 25 prosent elektrisitetsbehovet. I dag dekker landets ni atomkraftverk 19 prosent. Det finnes riktignok planer om nye, store kjernekraftkraftverk, men disse vil ikke kunne få andelen høyt nok opp. Gapet skal derfor dekkes av mindre, modulbaserte fusjonsreaktorer. Resten av totalen i Storbritannia vil komme fra vindkraft, bioenergi, solenergi og vannkraft.

Storbritannia er ikke alene om å snakke stadig mer positivt om sivil atomkraft og små atomkraftverk nå. I Frankrike har en gjort det lenge. Landet har i dag 56 kjernereaktorer i drift, spredd over hele landet. Disse står for 70 prosent av energibehovet. Kun rundt 10 prosent dekkes av fossilt brennstoff. Ingen andre land i verden er i nærheten av dette.

Til sammenligning har Russland 38 reaktorer i drift, Kina 58, og USA 92.

Utfordringen for Frankrike, og også andre land i Europa, er at svær mange av kraftverkene er gamle. Siden 1960-tallet er det bygget 70 atomkraftverk i Frankrike. 14 er lagt ned. De fleste som er igjen er bygget på 1980-tallet, og blir modne for utskifting etter hvert. Så hva bør en gjøre?

Jan Arve Olsen

I det hele tatt blåser det nå en vind over nær sagt hele Europa som løfter frem små atomkraftverk. Den startet gryende allerede i juni 2022, da EU-parlamentet vedtok at atomkraft har en legitim plass i det grønne skiftet. Godkjenningen kom etter en tre år lang debatt, der land som Østerrike, Danmark og Tyskland stemte mot.

Deretter har det økt på. I november i fjor annonserte EU-kommisjonen at den vil etablere en egen industri- og næringslivsallianse som skal se på mulighetene for et felles regelverk og sertifisering av alle sider rundt atomkraftindustriens mulighet i EU-landene. Det skjedde på møtet i det europeiske energiforumet for kjernekraft (European Nuclear Energy Forum) i Bratislava. Formålet er å bringe sammen industriaktører, forskningsorganisasjoner, myndighetspersoner og sivile samfunnsgrupper for å akselerere utviklingen av kjernekraftindustrien og markedet for kjernekraft.

Alliansen skal opprettes nå i løpet av 2024, og vil gi råd til EU-kommisjonen. Ikke helt ulikt en norsk offentlig utredning. - Konkurransen er stor, og det er viktig at vi opprettholder europeisk teknologisk og industrielt lederskap innen kjernekraft, var meldingen fra kommisjonens energikommissær Kadri Simson fra Estland da hun lanserte tiltaket.

At EU-kommisjonen etablerer en egen industri-allianse som kan føre til en helt ny EU-satsing på kjernekraft, er nytt. Det samme er styrken i fokuset på industriutvikling, arbeidsplasser og markedsmuligheter for en egen europeisk kjernekraftindustri. Sammen markerer disse et markant og retorisk skifte i synet på kjernekraft i Europa.

Industrielt sett kommer imidlertid ikke det overordnede EU-initiativet for tidlig. For det finnes det et svært interessant og gryende aktivt marked her. I alle fall sett fra USA, som i fjor høst etablerte et eget, nasjonalt atomkraftprogram, Program Phoenix, som skal promotere samarbeid innen privat og offentlig sektor knyttet til salg og bygging av små modulære atomreaktorer i Europa, og Asia.

Programmet ble behørig annonsert av USAs spesialutsending i klimasaker, John Kerry, under klimatoppmøtet COP27 i Egypt - også det i november i fjor. Først til å ta i bruk de nye mulighetene i EU er amerikanske NuScale og det nasjonale energiselskapet Nuclear Electrica i Romania. Sammen inngikk de i fjor høst bindende avtaler om å utvikle og bygge modulære småskala atomkraftverk i Romania og deretter i Tsjekkia. Disse skal etter planen stå ferdige og være i bruk i 2029 – altså om fem år.

Dette er bare et par år tidligere enn det Rishi Sunark ser for seg når det gjelder Storbritannia. Til The Times uttaler han at de første små, modulbaserte kraftverkene som de nå åpner for, bør kunne være i drift tidlig på 2030-tallet. USA leder i det hele tatt utviklingsløpet nå. Gjennom sin nasjonale kjernekraftregulerende kommisjon U.S. Nuclear Regulatory Commission har amerikanerne blant annet et ferdig utviklet regulativ for å godkjenne kommersielle industriaktører innen området små kjernekraftverk. Det har ikke EU.

Det er tvilsomt om EU-kommisjonen får alt den trenger for å tilrettelegge for en enhetlig kjernekraftstrategi og nødvendig regulatorisk styring allerede i år. Men 2024 synes likevel klart å bli året da interessen for atomkraft og små kjernekraftverk, og deres helhetlige plass i de grønne skiftet, øker i Europa. Og hvem vet, kanskje blir vi snart nødt å diskutere om kjernekraft kan ha en plass i en norsk fremtid også, og i så fall hvorfor, hvor og hvordan.