Havet utgjør 70 prosent av jordas overflate. Da verdens land i desember 2022 endelig ble enige om en ny Naturavtale, betød det at Norge forpliktet seg til å beskytte 30 prosent av naturen. Kun 3,6 prosent av havet i Norge var vernet i 2021 selv om målet egentlig var 10 prosent innen 2020. Innen 2030 har vi nå forpliktet oss til å verne 30 prosent av våre havområder.

Dette er et mål som er ekstremt viktig å oppfylle, fordi FNs miljøprogram har slått fast at vi står overfor tre sammenfallende kriser som truer planeten: Klimakrisen, forurensning og tapet av biodiversitet. Alle tre krisene påvirker og truer havet. Derfor er det svært viktig at vi beskytter og forvalter havet vårt, samt restaurerer der det er mulig. Og det starter med å ta ansvar lokalt.

I Agder har vi Raet nasjonalpark, Framvaren marine verneområde og Oksøy-Ryvingen landskapsvernområde. Vi har et sterkt fagmiljø rundt blå kompetanse både på forskning, forvaltning og næring. Det er derfor nærliggende å tro at Agder er best på å prioritere havet, men sånn er det ikke alltid lokalt i kommunene.

Miljødagsorden er forsvunnet fra lokalpolitikken

En undersøkelse fra Norstat om hva som opptar velgerne før årets lokalvalg, viser at det er økonomi og helse som er viktigst. Kun 25 prosent av de mellom 18 og 29 år setter miljø og klima som en viktig sak, ifølge Aftenposten. Dette er en motsetning til lokalvalget i 2019, som ble et klimavalg. Likevel vil vi hevde at Naturavtalen henger sammen med lokalvalget til høsten, da alle utslipp og all naturødeleggelse skjer i en kommune. Globale avtaler fungerer bare hvis det blir tatt ansvar i alle ledd, og det starter lokalt.

I et land som Norge bør man kunne sette naturen først. Det handler om å forstå hvilken ressurs havet er. Og at naturen er en del av løsningen. Havet vil bidra til å løse klimakrisen og klimakrisen blir ikke løst uten et sunt og velfungerende hav.

Tareskogen er en av de viktigte bidragsytere i det naturlige karbonkretsløpet. Taren lagrer karbon, og hvis den får være i fred, transporterer den dette karbonet ned i dyphavet for lagring. Dette er helt naturlig karbonfangst og -lagring. Og det eneste vi mennesker må gjøre for å opprettholde det er å la tareskogen være i fred.

Havet kan gi oss mye mer enn det gjør i dag hvis det forvaltes på en bærekraftig måte. Men det krever at vi forstår hvordan alt henger sammen. Og det krever at man tør å si nei.

Havet kan gi oss mye mer enn det gjør i dag hvis det forvaltes på en bærekraftig måte.

Alt er ikke underlagt kommunepolitikernes beslutninger, men det er i kommunene omstillingen må skje.

Neste gang en båthavn skal legges midt i den truede ålegrasenga, håper vi at man har kunnskap og mot nok til å tørre å si nei. Hvis vi ønsker å oppnå de globale målene vi har sluttet oss til, må vi begynne nå. Hvis ikke er det for sent.

På verdens miljødag 5. juni under Miljøuka i Kristiansand setter vi søkelys på forvaltning av kystarealer, havarealer og havets ressurser og vern av mangfold i havet. Forskere og fagfolk innen marin forvaltning utfordres sammen med politikere på hvordan vi tar vare på livet i havet.

HVA ER BLÅ SKOG?

  • Blå skog er en fellesbetegnelse på vegetasjonen i havet og langs kysten, slik som tang og tare, ålegress, tidevannseng/tidevannssump og mangrover. Disse forskjellige «skogene» er verdifulle fordi de har flere viktige oppgaver i naturen.

  • Marint vern er forvaltningstiltak i kyst- og havområder som har spesielt behov for vern eller beskyttelse. Det kan for eksempel være forbud mot å fiske, tråle på havbunnen, drive fiskeoppdrett eller utvinne olje eller mineraler.

  • Regjeringen har sagt at det skal satset på den blå skogen. Både her i Norge og internasjonalt.

  • Norge har en store mengder med tareskog. Cirka 7417 km2 av Norges kystlinje. Det utgjør en biomasse på 107.000 tonn. Allikevel er tareskogen i fare og må beskyttes. Sukkertareskogene våre er regnet som sterkt truet i Norsk rødliste for naturtyper. De er også på OSPARs liste over truet natur.

  • Ved a beskytte og få tilbake tareskogen, kan vi bidra til å nå målene fastsatt i FNs klimaavtale (Parisavtalen) og FNs nye Naturavtale (Kunming-Montreal-avtalen).

  • Tareskogen er viktig for det biologiske mangfold, vannkvaliteten og Co2 fangst.

  • Men den er også en viktig ressurs for havøkonomien.