2023 har vært et spesielt år med ekstremvær og temperaturøkninger over hele kloden. En sentral målestasjon på Hawaii målte 24. november den høyeste økningen i CO2-innholdet på ett år som er målt noensinne. Nye rapporter både globalt og nasjonalt viser at det er vanskelig å oppnå utslippsmålene i Parisavtalen.

Rundt 80 prosent av verdens energi kommer i dag fra fossile kilder. Det er en stor enighet på de årlige klimakonferansene om å redusere det globale klimaavtrykket, men å gå fra ord til handling er fortsatt vanskelig. Det haster med å legge strategier som vil gi skikkelige utslippskutt og flere positive nyheter.

Fylkespolitikerne i Agder skal nå bestemme om dagens elbusser skal byttes ut med elbusser. Leder av hovedutvalget for samferdsel og mobilitet, Steinar Bergstøl Andersen, er uenig i denne klimastrategien fordi utskifting av dagens dieselbusser med elbusser og bygging av nye ladestasjoner fører til økte utgifter i en investeringsperiode. Dette kaller Bergstøl Andersen symbolpolitikk uten at han kommer med bedre forslag til klimakutt.

Her er det naturlig å trekke paralleller til norsk elbilpolitikk. Norge har vært et foregangsland som har gitt økonomiske insentiver til bilkjøpere som erstatter diesel- eller bensinbilen med en ny elbil. Skiftende regjeringer har støttet opp om en bilpolitikk med store avgiftsfritak for nye elbiler.

Per 31.12.22 var det nær 600.000 elbiler av bortimot 3 millioner personbiler i Norge (Anders Skonhoft Klassekampen 18.07.23). Det tilsvarende tallet personbiler ved årsslutt 2008 var 2,2 millioner – men den gangen var det bare 1700 elbiler. Trass i en offensiv elbilpolitikk økte antallet fossilbiler gjennom denne 14 års-perioden. Dette illustrerer et vanlig problem på klimaområdet: Gode tiltak kan bli spist opp helt eller delvis av økonomisk vekst og økt forbruk.

Gode tiltak kan bli spist opp helt eller delvis av økonomisk vekst og økt forbruk.

En gradvis utfasing av fossil energi og etterfulgt av en tilsvarende elektrifisering, vil kreve tilgang til mer elektrisk energi. Nå er vi inne i en periode med høye strømpriser og fare for en økende strømmangel for både industri- og privatkunder på Agder. Med de eksisterende kraftkablene til utlandet ser det ut til å være vanskelig å redusere strømeksporten med det første. Energisparing, effektivisering av eksisterende vannkraftverk og utbygging av solenergi er relativt ukontroversielle tiltak for å øke kraftproduksjonen på kort sikt.

Det er vanskeligere å bygge ut andre energikilder. Flere politiske parti med en klar miljøprofil pekte for få år siden på vindkraft på land som et satsingsområde. Vindkraftutbygginga i Norge viste seg imidlertid å være dårlig planlagt, og videre utbygging har nesten stoppet opp. Det bør kunne reises vindmøller i områder der det allerede har skjedd nedbygging av natur. Samtidig virker det underlig at ikke motstandere av vindkraft reagerer kraftigere på rasering av natur slik det har skjedd ved utbygging av ny E39 lokalt, f.eks. i Lonelier og Grauthelleren. For å ta mer klima- og naturhensyn, må det være mulig å forbedre eksisterende veistandard uten å satse på en firefelts motorvei med en makshastighet på 110 km/t gjennom et kupert og vanskelig terreng.

Kristen Fløgstad

Så er det spennende hva som skjer med havvind der Norge er på etterskudd i forhold til andre nasjoner rundt Nordsjøen. Denne energikilden vil ta lengre tid å ta i bruk enn vind på land, og en generell prisøkning de siste månedene bremser nå videre havvindutbygging. Som andre energikilder har også havvind sine problematiske sider. Et problem er at trekkfugler kan bli truffet og drept av turbinbladene. Når det gjelder livet i havet, kan det derimot være en fordel dersom vindparker reduserer bunntråling i nærområdet. En studie publisert i Nature gjengitt på nrk.no dokumenter at bunntråling rundt om i verden frigir store mengder CO2 når trålposen dras langs bunnen og ødelegger vegetasjon. Forskerne hevder at dagens trålfiske fører til økte utslipp på nivå med den globale flytrafikken. Her ser det ut til å være et grunnlag for mer forskning i norske farvann.

Noen politikere fra Frp og KrF har pekt på SMR (små modulære kraftverk) som den beste løsningen for å bygge ut ny, karbonfri energi. I dagens krevende energisituasjon må alle aktuelle energikilder vurderes seriøst. SMR vil uansett ikke være operative på mange år og vil komme for seint til å løse energikrisa fram mot 2030.

Den siste rapporten fra USA tyder på at SMR foreløpig ikke er løsningen på energiproblemet og heller ikke produserer rimelig energi. The Guardian skrev 09.11.23 at NuScale Power, det eneste selskapet med et godkjent SMR-prosjekt i USA, har måttet droppe utbyggingsplanene i delstaten Idaho etter at disse planene fikk en prisøkning på 70 prosent. Dette førte samtidig til at aksjeverdien på selskapet NuScale umiddelbart stupte med 30 prosent.