Mens han og hans nærmeste hadde vært ute og badet anklaget han Arbeiderpartiet for å ha stjålet deres klær. I 2015 gjentok tidligere statsminister Kåre Willoch (H) påstanden fra Syse. Willoch mente at Arbeiderpartiet hadde «gått bort fra mange av sine sosialistiske ideer, og tatt høyresidens nye liberalistiske politikk». Siden kan det se ut som at Arbeiderpartiet bare ved festlige anledninger har byttet klær. For det er kun i 1. mai-taler og på LO-kongresser at man fra partihold har kunnet høre sosialdemokratisk tale. I hverdagen har altså Arbeiderpartiet til trivdes godt i Høyres klær.
Jan P. Syse regnes ifølge Wikipedia som den siste i rekken av verdikonservative høyreledere. Siden hans tid har Høyre ifølge Willoch dreiet i markedsliberalistisk retning, og med på ferden mot markedsliberalismen har Arbeiderpartiet fulgt hakk i hæl. Riktignok har man av og til kunnet høre et protestrop fra partiets grasrot. Men protestene har vært lavmælte, og har til nå hatt liten betydning. Så vel Jens Stoltenberg, som hans etterfølger Jonas Gahr Støre, har ført en politikk som har skilt seg lite fra Høyres. Selv om innpakkingen har vært forskjellig, har innholdet i det store og hele vært likt.
Da er det mot dagens partimålinger interessant å se den siste tids markante endringer i oppslutning. Arbeiderpartiet er på en rekke målinger nå nede på 15 prosent. Og Høyre flyr i skyene med langt over 30 prosent av velgerne bak seg. De fleste mener at energi- og strømpriskrisen har skylden. Men Arbeiderpartiets og Høyres politiske linje adskilles bare av noen særskilte symbolsaker, og verken energipolitikken eller Norges forhold til EU er blant dem. Til nå har Erna sittet musestille midt i båten og vegret seg nøye for å kritisere Støres energipolitikk. Med Erna Solberg ved roret vil altså ingenting ved dagens energipolitikk endres.
Med Erna Solberg ved roret vil altså ingenting ved dagens energipolitikk endres.
Kan utslagene på meningsmålingene forklares med Arbeiderpartiets politiske klesran? Hvis de politiske alternativer for alle praktiske formål fremstår som like, og folket må velge mellom originalen Høyre eller kopien Arbeiderpartiet, vil mange selvsagt velge originalen. Arbeiderpartiets problem kan altså være at det ikke lenger fremstår som et alternativ til Høyre med egne svar på samtidens politiske utfordringer. Partiet er rett og slett blitt et liberalistisk høyreparti som uten forbehold tilber markedskreftene. Slik som Høyre, og som tolker EU-avtaler uten tanke for egne innbyggeres interesser.
Forståelsen mange viktige EU-land gir de samme avtaler er tankevekkende. Frankrike har for eksempel vedtatt at kun overskuddskraft, etter at egen befolkning og industri har fått sitt, kan eksporteres. Og for kraften Frankrike selv beholder skal næringsliv og husholdninger maksimalt betale 15 prosent mer i forhold til fjoråret.
En regjering som ikke forstår å ivareta egne innbyggeres interesser blir ikke gjenvalgt. Det er en selvfølgelighet som umulig kan komme overraskende på Arbeiderpartiets ledelse. Velgerne er det altså ikke noe i veien med. Det er politikken. Nåværende politiske garderobe er utslitt og partiet trenger nye klær. Skal Arbeiderpartiet ha mulighet til å spille en sentral rolle i Norge etter neste valg, må det altså fornye seg.
Det kan bare skje ved at partiet beveger seg til venstre i det politiske landskap. Særlig SVs sosialpolitiske linje kan være utsatt for politisk røvertokt. Og nå etter at SV har nyorientert seg i sikkerhetspolitikken, er mange av de tidligere politiske hindre ryddet av veien.
Men heller ikke Rødt skal føle seg trygg, der de soler seg i skinnet av oppløftende meningsmålinger mens badetøyet tørker i solskinnet. Før de vet ordet av det kan viktige politiske plagg være forsvunnet. Et naturlig sted å lete er da i Arbeiderpartiets program!
En regjering som ikke forstår å ivareta egne innbyggeres interesser blir ikke gjenvalgt.
For Arbeiderpartiet er det nå vinn eller forsvinn. Enten glir partiet over i glemselen, eller det fornyer seg ved å finne tilbake til sine røtter. Sporene fra Arbeiderpartiets sosialdemokratiske søsterpartier i Frankrike og Nederland bør skremme selv de mest skeptiske til handling. I begge disse land ligger nå oppslutningen om den sosialdemokratiske idé på rundt fem prosent. De som måtte tro at Arbeiderpartiet med 15 prosent er nede på grunnfjellet, kan derfor fort få flere ubehagelige overraskelser.
Enten glir partiet over i glemselen, eller det fornyer seg ved å finne tilbake til sine røtter.
Det er altså tid for handling. Og for SV og Rødt er det tid for å passe på klærne!
SI DIN MENING! Vi vil gjerne at du skal bidra med din mening, både på nett og i papir. Send ditt innlegg til debatt@fvn.no
Hva er et godt innlegg? Her er noen tips.