Mange her til lands var bekymret over at vi manglet viktig smittevern utstyr under Covid-19. Bestillinger ble forsinket eller kom ikke frem. Også Verdensbanken (VB) misliker at bestilte livsviktige varer ikke flyter fritt mellom land. Det viser en rapport fra 30 april 2019; Economic Monitoring Report. Der ser banken på vareflyten mellom Israel og Gaza. Det dreier seg om varer som både kan brukes sivilt og til krig.
Kontroll av slike varer stammer fra en redsel over at deler av atom-, biologiske og kjemiske våpen enkelt skal eksporteres og importeres over landegrenser. Derfor har Verdens Handels Organisasjon, WTO, via GATT (General Agreement on Tariffs and Trade) i 1995 blitt enige om at slike doble varer (dual goods) skal stoppes mellom land. Israel har imidlertid laget en lang liste over doble varer til Gaza, som går langt utover WTOs bestemmelser. Dette er først og fremst varer vi bruker daglig. Lista over disse doble varene blir stadig lengre. I 2019 var den på 118 for Gaza og 56 for Vestbredden. At tannpasta er på søkerlista over doble varer til Gaza, vil nok de fleste av oss anse som latterlig, når selve legitimeringen er landets sikkerhet. De mest effektive typene av kunstgjødsel, middel mot skadedyr og bra såkorn kan ikke brukes av de få bøndene, som prøver å dyrke mat til internt bruk på den lille stripa.
Israel tjener på dette systemet, fordi befolkningen da må importere så mange produkter derfra, som de kunne produsere selv
Å eksportere til Israel og andre land, er blitt nesten umulig etter at lista først ble laget i 1976, deretter utvidet i 2004, 2006, 2007 og 2008. I 2007 vant som kjent Hamas valget, og skulle formelt overta all kontroll av Gaza. Israels Sikkerhets Agentur (Shabak) kan blokkere og konfiskere alle varer som landets Forsvarsminister er enig i. Nesten alt medisinsk utstyr, som vi kan kjøpe på norske apoteker er vanligvis forbudt å innføre med unntak av enkelte FN varer til hospitaler. Helsetilstanden blant folk flest på Gaza er elendig. De fleste over 50 år bruker ulike typer piller nesten daglig.
I disse dager er vi blitt helt avhengig av internett, både mellom skoleelever, studenter, familie, venner og for folk i private og offentlige etater. Det er umulig for folk flest på Gaza å bruke data daglig, fordi Israel ikke tillater å modernisere en utdatert it- infrastruktur.
70-80% av det som trengs, kommer ikke inn.
Derfor mangler universiteter, journalister og andre kabler til gamle pc-er, backup systemer, printere og tonere. Istedenfor må de bruke mye tid for å reparere gamle nettverk. Kommunikasjon som trengs til bankoverføringer består bare av et grunnleggende nettverk lokalisert i Israel etter starten på den andre Intifadaen, palestinsk opprør i 2001. Matindustrien lider, fordi stoffer vi tar for gitt for å oppbevare kjøtt, snacks, søtsaker, syltede produkter og boksemat på en tilfredsstillende måte, ikke kommer inn. De 600 små firmaene som eksisterte i 2018, selger varer til innenlands bruk. De ønsker imidlertid å eksportere. Det hindrer Israel.
Etter bombingen i 2014, lempet Israel litt på kravene om varer til privat gjenoppbygging av boliger etter innspill fra FN. Fra mars 2015 ble røykvarslere forbudt, likså ulike typer batterier, tungt maskineri og isoleringsmaterialer. Innbyggerne trenger så absolutt isoleringsprodukter, fordi folk bor tett, elektrisitet blir tilfeldig skrudd av og på og det er kaldt om vinteren.
Da jeg var på Gaza for noen år siden i november måned, måtte vi varme oss med vinterkåper under frokosten på hotellet. Da var det kaldere innendørs enn utendørs. Antiseptiske varer, som blant annet antiback, og andre hydrogenholdige produkter er vanligvis umulig å få tak på. Derfor må de rense med produkter som har dårligere effekt.
Det er et tungrodd system for å få varer fra andre land enn Israel inn i Gaza. Firmaene må gjennom fire steg. Først, en generell tillatelse fra Israels sivile administrasjon. Deretter må Shabak godkjenne bestillingen og importen. Det kan ta flere måneder. Hvis avslag, kommer ingen begrunnelse. Det tredje steget er såkalt overføringslisens fra koordinator for unntaksforhold om aktiviteter i de okkuperte territoriene (COGAT). Godkjenning her er en lang uberegnelig og byråkratisk prosess. Dette gjelder for alle varer. Hvis aksept, varer godkjenning bare for 45 dager. Det siste steget gjelder forsinkelser utover antatt tid. Da må firmaet starte prosessen helt på nytt. Disse reglene kan endres når som helst, uten av befolkningen i Gaza får beskjed.
Da risikerer både kjøper og selger å betale en høy pris for varer som blir konfiskert eller satt på lager. Hvis det bestilles en vare som ikke er satt opp på forhånd, kan alt også bli konfiskert.
Israel tjener på dette systemet, fordi befolkningen da må importere så mange produkter derfra, som de kunne produsere selv. Verdensbanken er meget bekymret over økende kostnader på innførte varer, kontinuerlig dårligere effektivitet, begrenset produktivitet og omtrent umulig å skaffe ny teknologi i løpet av de siste 20 år. Det betyr at den økonomiske sektor er på absolutt lavbluss. De som er verst stilt er it, klesindustri og landbruk. Selvsagt har nyinvesteringer stagnert.
VB bruker begrepene blokade og isolasjon som hovedårsak til den degenererte produksjonen og økonomien. Hvis alle disse restriksjonene fortsetter, vil ifølge VB sikkerhetsforholdene, selve legitimering for bruk av doble varer, tilslutt føre til økt frustrasjon og mulig vold. Kanskje vår utenriksminister, Ine Eriksen Søreide, som leder av Giverlandsgruppen til Palestina (AHCL), kan få litt fart i den frie flyten av livsviktige varer til Gaza?
