Sammen med ham hektet de også brødrene Håkon Anker og Jens Normann Zahl samt Johan Øydegard. Disse gav en tapper og vågal hjelp til flyktninger og distribuerte bl.a. illegale aviser. Alle ble hardt torturert og forhørt på Arkivet, Gestapos hovedkvarter i Kristiansand. De var alle medlemmer av «Rosenløvgruppa», knyttet til Sivorg., LO, altså Arbeiderparti-kretser i Kristiansand. Ifølge Karl Rosenløv malte Thoralf faktisk bilen sin med samme farge som en tysk bil og satte på stjålne tyske skilter når han fraktet folk som i en fart måtte komme seg vekk!
«Den dagen far ble arrestert, var jeg to måneder gammel. Han lente seg over senga mi og sa ’Det er godt du ikke skjønner noe av dette», forteller Tor Hultmann, nå aktiv omviser for skoleelever på Arkivet og knyttet til organisasjonen «Aktive fredsreiser». Denne arrangerer turer til de tyske konsentrasjonsleirene. Han har også vært leder av Arkivets venneforening.
Tor Hultmann fikk aldri se sin far igjen. Via Arkivet, Kristiansand Kretsfengsel og det beryktede fangehullet i Møllergata 19 i Oslo, ble han den 8. september samme år sendt om bord i troppetransportskipet DS «Westphalen». Dette skulle frakte 200 tyske soldater, 25 tyske og 50 norske fanger (derav 14 sørlendinger) til Tyskland. Skipet forliste etter at det gikk på flere miner utenfor vestkysten av Sverige, et sted utenfor Marstrand. Thoralf Hultmann var en av de 45 norske fangene som omkom, i tillegg til 190 tyskere. Flere klarte å hoppe over bord med eller uten redningsvest i uværet. Kun fem fanger overlevde. David Vogt, en sprek banksjef fra Mandal, svømte til lands, men der frøs han i hjel. Ragnvald Ugland fra Evje klarte også å ta seg lands – og overlevde.
Det vakte oppsikt da den omkomne Hultmann drev med strømmen fra Østersjøen og ble skyllet i land et sted i Søgne, hvor han ble funnet – kun fem dager etter forliset. Den døde kroppen ble overlevert Rupert Andresen som fraktet ham til Kristiansand sykehus. En politirapport viser at her ble han lagt i Likhuset kl. 21 på kvelden den 13. september. Thoralfs kone, foreldre og øvrige familie ble dermed utkommandert til å identifisere den døde. Tre dager deretter ble han begravet på Kristiansand kirkegård med svært stor deltakelse.
Bortsett fra avhørsprotokollene har Tor Hultmann egentlig visst svært lite om forhistorien til at faren ble arrestert. Malermester Thoralf Hultmann og de tre andres navn står på Minnetavla utenfor Arbeiderforeningens lokale i Dronningens gate. En kan finne verdifulle opplysninger på Internett om alle de 12 motstandsfolkene nevnt der, dessuten i Norsk Digitalt Fangearkiv. Halvor Fjermeros fra Vågsbygda, en firmenning av Randulf Fjermeros hvis navn står på tavla, holdt 1. mai 2020 minnetale over de omkomne.
Det har lenge vært en godt innarbeidet historie at Thoralf Hultmann drev i land et sted på Søgne-kysten «på mystisk vis og bare fem dager etter forliset, ikke langt fra familiehytta på Langenes». Denne befant seg nær Kusseviga, like innenfor Pålsneset. Folk her i bygda snakker fremdeles om denne merkelige hendelsen, og jeg ønsket å finne ut av dette. Nå kan det altså avsløres – i samråd med Tor Hultmann og etter litt «detektivvirksomhet» i Søgne – hvor han beviselig ble funnet – og av hvem:
Vi har nemlig funnet fram til en god kilde på at Thoralf drev i land på øya Gjæve, ute i sjøen midtveis mellom Songvår og Uvår. Rolf Severinsen i Høllen, f. 1954 kan fortelle følgende: Mine to bestefedre Severin Salomonsen, f. 1879 og Jørgen Olsen Borøy, f. 1899 samt Jørgens bror Salomon Salomonsen, f. 1897 satt på heia på Gjæve og så etter makrell. Disse var fra Nordre Bastholmen i Borøya. Trolig på østsida av Gjæve fant de da en død kropp som var drevet i land. De skjønte det var en fange – i mange år siden snakket de om «mannen med gulltanna». De ringte inn opplysningen til det tyske politiet i Kristiansand. Det var Salomon – han hadde vært i Marinen – som overleverte den døde kroppen, og det er hans navn som står i politirapporten. Tor Hultmann kan bekrefte at faren hadde ei slik tann, og etter et så kort opphold i kald sjø og diverse tøy og papirer på kroppen, var det aldri i tvil om identifikasjonen.
Jeg kan fort leve meg inn i Tor Hultmanns situasjon: min onkel, frisørmester Alf Skaara, XU-mann i Flekkefjord og opprinnelig fra Egersund, ble tatt og sendt til Tyskland, hvor han siden omkom i fangeleiren Gusen i Østerrike. Sammen med ham i Natzweiler var Osmund Faremo fra Bygland og Notto Moseid fra Vennesla. Min mor og mormor kom aldri over dette – som var en viktig grunn for at jeg ble med i Faremos komité som fikk opprettet Arkivet i 2001. Her hadde jeg i oppdrag fra min svigerfar Søren Brandsnes å argumentere for at også krigsseilerne burde få sitt minne på Arkivet, noe som også lyktes.