Mange vestlige og industrialiserte land står i de samme store utfordringene. Likevel er det på kommunalt og individuelt nivå mange av løsningene må komme, og det er helt sentralt at vi involverer befolkningen sterkere.
Her er noen viktige tall:
I 2020 var det cirka 550 innbyggere over 80 år i Vennesla. I 2030 er vi 880 over 80 år og i 2040 (det er bare 18 år til) er rundt 1220 innbyggere over 80 år.
43 prosent av de som er mellom 80 og 89 år trenger pleie- og omsorgstjenester fra kommunen, mens tallet er hele 85 prosent for de over 90 år, viser nasjonale tall.
I 2020 var vi 2000 innbyggere over 67 år i Vennesla, i 2040 er vi 3500 over 67 år!
Antall personer med demens i Norge vil øke fra ca. 100.000 til 200.000. I Vennesla vil antallet øke fra cirka 240 til cirka 480.
Bare demens-utviklingen tilsier behov for 100 nye sykehjemsplasser innen 2040 hvis vi arbeider slik vi gjør nå. Vi planlegger for 40 nye plasser. I dag har vi 93.
Hvis vi fortsetter å arbeide på samme måte som i dag, vil antall brukere i hjemmetjenestene som er 80 år og over øke fra ca. 174 i 2020 til nesten 400 i 2040 – altså mer enn en dobling de neste 18 årene.
Fram mot 2030 trenger vi 90 nye årsverk i helse og omsorg i Vennesla. Fram mot 2040 trenger vi 160 nye årsverk, mot dagens rundt 380.
Samtidig går vi fra en situasjon med 4,85 personer i yrkesaktiv alder for hver pensjonist til 3,3 yrkesaktiv for hver pensjonist på landsplan.
I oljelandet har vi pleid å løse utfordringer med å tilføre penger og ansette flere. Så enkelt blir det ikke framover. Samtidig som vi blir flere eldre, blir vi færre unge. Vi mangler rett og slett hender til å gjøre jobben etter hvert.
I kommunene skal vi ikke bare kjempe om folk til nye jobber, vi skal også skifte ut titusenvis av ansatte vi allerede har. Cirka en fjerdedel av dagens ansatte i kommunehelsetjenestene i Norge er over 55 år, men åtte av ti nyutdannede sykepleiere har ikke kommunehelsetjenesten som førstevalg. Sørlandet sykehus HF regner alene med å ansette 4500 nye personer de kommende årene.
Kan dette gå? Får vi det til?
Vi har ikke lov til å tenke defensivt, men vi må tenke nytt.
Kan dette gå? Får vi det til? Vi har ikke lov til å tenke defensivt, men vi må tenke nytt.
Nylig hadde vi seminar i Vennesla om helse- og omsorgsplanen fram mot 2040. Vi inviterte også næringsliv og frivillighet til å delta.
Dårligere tjenester til alle er selvsagt en løsning. Vi kan også bygge ned velferdsstaten slik at de med penger kjøper tjenester i privatmarkedet selv, mens kommunen gir et minimumstilbud til de andre. Det er ikke løsninger mange ønsker.
Jeg vil heller peke på behovet for å bygge bedre og annerledes kommunale tjenester. Vi må tenke samhandling og samskaping på nye måter. Hvordan kan frivilligheten og næringslivet bidra inn i tjenestene?
Vi må få mer fleksible arbeidslivsløsninger der det er plass til flere. Alle har ressurser. Vi må få folk inn i arbeidslivet.
Vi må organisere arbeidet annerledes og bli flinkere til å ha riktig kompetanse på riktig plass. Nylig ble Vennesla med i et stort læringsnettverk kalt Tørn, der vi skal se på alt fra heltidskultur, til arbeidstidsordninger – og hvordan vi best kan utnytte våre samlede ressurser.
De aller fleste av de 3500 innbyggerne over 67 år i 2040 i Vennesla vil være friske og raske i mange år – og ha lyst til å gjøre noe. Kanskje vi må tenke helt nytt både om å arbeide og pensjonisttilværelse.
Vi må endre måten vi jobber på gjennom bruk av ny teknologi, og bruke helsepersonell der digitale løsninger ikke kan overta.
Vi må ha mer fokus på helse-fremming. Når helsepersonell jobber med hverdagsmestring, vil tjenestemottakere få mindre behov for tjenester.
Vi må vri enda mer ressurser over til hjemmebaserte tjenester. Verdighet er også å få lov til å fortsette med å utføre det du klarer selv, lengst mulig.
Gjør din plikt, krev din rett, sa de i gamle dager. Vi må derfor også snakke mer om ditt og mitt personlige ansvar for egen helse. Vi vet at fysisk aktivitet og sunn livsstil gir mye bedre odds for et godt liv, en god psykisk og fysisk helse og en god alderdom.
Visste du at opp mot 40 prosent av demenstilfeller kunne vært unngått med bedre hverdagsvalg, slik som økt fysisk aktivitet, sunt kosthold og mindre røyking?
Opp mot 40 prosent av demenstilfeller kunne vært unngått med bedre hverdagsvalg, slik som økt fysisk aktivitet, sunt kosthold og mindre røyking.
Eller at inaktiv ungdomstid betyr at muskulatur og skjelett ikke utvikler seg naturlig, og at de unge inaktive allerede i 20-årene risikerer skjelettskader og muskelplager og smerter?
Gro Harlem Brundtland sa: «Alt henger sammen med alt».
Vennesla kommune har satt opp tre hovedutfordringer det neste tiåret: Demografien (aldringen), klimaet og utenforskapet. Disse tre store utfordringene henger faktisk også sammen.
Når barn og unge sykler og går til skolen, bedres ikke bare skoleresultater og reduseres klimautslipp. De unge reduserer også faren for utenforskap og behovet for omsorgstjenester senere i livet.
Når vi bygger leiligheter og bor tettere, skaper vi et mer klimavennlig samfunn, men gjør det også mulig for eldre å leve sosiale liv lenger og greie seg selv lenger.
Når vi spiser mer frukt og grønt, er det ikke bare bra for klimaet og helsa. Vi reduserer også risikoen tidlig sykehjemsopphold og frigjør kapasitet i kommunens omsorgstjenester.
Mens våre forfedre ble utslitte av for harde fysiske belastninger og mangelfullt kosthold, risikerer vi å bli utslitte og syke av for lite fysisk aktivitet og for mye mat. Hver og en av oss må jobbe mer aktivt med forebygging og ivaretakelse av egen helse hvis vi skal greie å møte de enorme utfordringene vi står overfor.