Like før søknadsfristen for høyere utdanning går ut og titusenvis av unge mennesker lander på sine valg for fremtiden, trenger vi et rikere bilde av lærervirkeligheten. Vi trenger nye lærere. Og lærerjobben har fantastiske sider som media bør bidra til å belyse.

Det er lærermangel i norsk skole. Ifølge Utdanningsforbundet viser tall fra SSB at over 12000 lærerårsverk i grunnskolen 2022-2023 var besatt av ansatte uten lærerutdanning. Samtidig har det vært nedgang i antall søkere til lærerutdanningene. Vi som samfunn er avhengige av at denne trenden snur, og da trenger vi medier som viser et balansert bilde.

La oss først anerkjenne; vold og krevende arbeidsbetingelser er reelle sider ved lærervirkeligheten i deler av skolen. Det er samfunnsutfordringer som absolutt bør løftes frem i det offentlige, slik at vi kan ta et felles ansvar for en positiv utvikling.

Samtidig må vi huske på at dette bare er en del av bildet, og den er ikke stå stor som man kan få inntrykk av gjennom mediedekningen. Tvert imot er mening, motivasjon og gode menneskemøter en betydelig del av virkeligheten for veldig mange lærere.

En faktor som går igjen i forskning omkring lærere og lærerstudenters motivasjon for yrket, er det altruistiske perspektivet; å gjøre en forskjell, hjelpe utsatte barn, se elever utvikle seg, dele kunnskap med andre. Dette er en viktig drivkraft for lærere, og gir arbeidsdagen mening.

Disse perspektivene er fremtredende i en nyere studie av mening i læreryrket, hvor Haraldstad, Kristiansen og Endresen-Maharaj (2023) i tillegg trekker frem selvutvikling, fleksibilitet, variasjon og fellesskap med kollegaer som viktige grunner til at lærere trives godt selv om jobben kan være slitsom.

Når medier maler bredt med en mørk nyanse av lærervirkeligheten, dekker det over alle de rike fargene som lærerjobben også tilbyr. Med en slik ubalansert vinkling helles mer bensin på et følelsesmessig bål som allerede brenner i overkant sterkt i den offentlige samtalen.

Det er dessuten problematisk når NRK i den nevnte saken bruker et portrett av en sykemeldt lærer som emosjonell retorikk rundt vold i skolen. Når det kommer frem senere i teksten at vold ikke er grunnen til lærerens sykemelding, fremstår dette spekulativt. Det blir en tabloid fremstilling av et viktig samfunnsspørsmål, hvor medier bør ta et bredere samfunnsansvar.

La det være sagt; journalisme bør være kritisk og belyse samfunnsutfordringer. Men her har journalistene oversett en viktig side ved det kritiske. Som den pedagogiske filosofen Tone Kvernbekk (2021) klokt påpeker, handler kritikk om mer enn å se det negative. Det innebærer også å anerkjenne styrker og kvaliteter slik at kritikken blir grundig og balansert.

En slik forståelse av kritikk mener vi er helt nødvendig å legge til grunn for NRK som har som formål å være «balansert over tid [og] medvirke til at hele befolkningen får tilstrekkelig informasjon til å kunne være aktivt med i demokratiske prosesser» (NRK-plakaten, §12-13).

I dette tilfellet vil god journalistikk innebære å også vise frem det gode og meningsfylte med lærerjobben. Her mener vi journalistene har feilet. Og det er en feil som kan få alvorlige konsekvenser for samfunnet.

Vi befinner oss i en situasjon med økende lærermangel og synkende søkertall til lærerutdanningene. Og dette er en utfordring som favner langt videre enn bare en enkelt profesjon. Lærerprofesjonen blir ofte omtalt som verdens viktigste yrke, nettopp fordi yrket danner grunnlaget for å hjelpe alle unge til å bli aktive deltakere i samfunn og arbeid.

Lærermangel er altså en grunnleggende utfordring for hele demokratiet.

Vi som jobber med lærerutdanning – flere av oss med lang erfaring fra skolen – har tro på at trenden med lave søkertall kommer til å snu. For vi vet hvor meningsfylt læreryrket er. Og vi ser på nært hold hvordan våre engasjerte lærerstudenter kjenner på dette når de er ute i praksis, erfarer gode menneskemøter og lykkes i å bidra positivt i unge menneskers livsreise. Våre lærerstudenter gir oss tro på at fremtidige elever vil møte dyktige og motiverte lærere.

Men også for engasjerte studenter kan et ensidig mediebilde være belastende. Slutter de i studiet, går samfunnet glipp av en rik ressurs.

I en tid preget av individualisme, og hvor Norge faller på lykke-målingene, kan lærerjobben tilby rike menneskemøter, kollektiv mestring og mening. Dette er perspektiver som bør løftes frem i den offentlige samtalen – og særlig nå i dagene før titusenvis av unge mennesker lander sin søknad til høyere utdanning.

Som sagt tror vi trenden med synkende søkertall til lærerutdanningene vil snu. Kanskje kommer vi til å se positive tegn allerede denne våren. Men skal troen bli virkelighet, er vi helt avhengige av drahjelp fra en nyansert journalistikk.

Med dette oppfordrer vi til å bidra til et rikt bilde av verdens viktigste yrke.

Alexander Elmies-Vestergren, universitetslektor i pedagogikk

Eivind Aarli, universitetslektor i pedagogikk

Eva N. Haldammen, universitetslektor i pedagogikk

Irina Ivashenko Amdal, førsteamanuensis i pedagogikk

Kristin Endresen-Maharaj, førsteamanuensis i pedagogikk

Åse Haraldstad, førstelektor i pedagogikk