Hver for seg finner disse sammen i ganske lik forståelse av samfunnet som patriarkalsk. Likestillingsforkjempere og feminister jobber i en kraftig motvind som er økene i tråd med sammensmeltingen av anti-likestillings tankegods i mange miljøer.
La meg ta makten først.
Core - senter for likestillingsforskning sitt topplederbarometer 2022 viser at kvinner ikke har like stor andel av stillinger med makt og større enn menn og at det går framover i sneglefart.
Kvinners lønn utgjorde i gjennomsnitt 87,9 prosent av menns lønn i 2021. (SSB). Kvinner gjør fremdeles mest husarbeid, selv om menns andel øker. «Jeg kaller familien «patriarkatets siste skanse». Vi har kommet langt innen likestilling i Norge siden jeg begynte å forske på det på 1970-tallet. Men det som hindrer kvinner i å få en like sterk posisjon i samfunnet som menn, er fortsatt at de gjør mest omsorgsarbeid i familien» uttalte jussprofessor Hege Brækhus da hun fylte 70 i 2019.
FNs generalsekretær, Antonio Guiterres sa på en tale til studenter i New York følgende: «Årsaken er at likestilling egentlig er et spørsmål om makt. Århundrer med diskriminering og patriarkalske samfunnsstrukturer har skapt et maktskille i næringslivet, økonomien og politikken. Beviser er overalt å finne.»
I krig og konflikter begår menn overgrep mot kvinner, mange steder uten at det får konsekvenser. Menn i militæret, politiet eller domstolene foretar systematisk diskriminering og lovene slår ikke ned på menns overgrep. Det er fremdeles en del av familielivets indre anliggender. Helga Maria Schmid i OSSE presenterte i juli en rapport om behovet for likestilling i tider med krig og konflikt fordi kvinner er de største ofre i slike situasjoner. Vold overgrep, menneskehandel, voldtekt og drap rammer kvinner i konflikter. Menn blir volds- og voldtektsmenn.
Her hjemme ris forsvaret av en tydelig nedprioritering av trakassering av kvinner og skjerming av menn i posisjoner og med makt.
Likestillingsarbeidet går tregt fordi motstanden er stor, økende og finnes i mange miljøer.
Så ett blikk på tro. Avisa Vårt Land har trukket opp en pågående debatt og skrevet flere artikler om underordning av kvinner i ekteskapet. Flere har her tatt til orde for at kvinners plass er en underordnet plass i forhold til menn også i ekteskapet. Man kan konstatere at likestillingen i tros- relaterte roller i mange trossamfunn er lav, noe som ofte begrunnes teologisk. De kirkelige miljøer er inne i en knoppskytingsfase, de øker i mengde og flere av dem vender tilbake til en praksis og tro der kvinner har en underordnet posisjon. I USA er det stor skepsis i de evangeliske menighetene til at kvinner er pastorer, skriver Vårt land i en annen artikkel.
Når det gjelder politisk ideologi er det tydelige forskjeller mellom konservative ideologier og venstreorienterte ideologier. I Norge fikk vi en erfaring på det da Høyre inngikk forlik med Krf og fikk flertall for innskrenkninger i abortloven. Det avstedkom massive protester og demonstrasjoner. I land etter land utfordres kvinnenes rettigheter, Polen, Ungarn, USA, Colombia for å nevne noen. Abortrettighetene er ofte toppen av et isfjell som legitimerer diskriminering av kjønn.
Partier som Sverigedemokratene, Fremskrittspartiet og Dansk Folkeparti vil bruke politiske virkemidler for å fremme likestilling i islamske minoritetsmiljøer, men er for øvrig skeptiske til å bruke politikk som virkemiddel til å fremme likestilling generelt.
Dette er noen eksempler på de motkreftene som finnes. Det som er trist er at de også ofte forenes i synspunkter som innskrenker også andre menneskers frihet. Homofile, lesbiske og transpersoner er eksempler på det. Putins tale til folket i begynnelsen av oktober er et tydelig eksempel på det.
Så, likestillingsarbeidet går tregt fordi motstanden er stor, økende og finnes i mange miljøer. Finnes lyspunkter? Ja, til nå har det gått sakte fremover i noen land der kvinner sakte, men sikkert har fått økte rettigheter. I land som tradisjonelt har sett på seg selv som likestillingsvennlige, synes det å ha blitt en sovepute – vi er liksom kommet så langt at «vi må/kan være fornøyde». Kvinner i andre land dør fremdeles for sine rettigheter eller som resultat av en gjennomsyret likestillingsfiendtlig politikk, tro eller ideologi. Afghanistan, Saudi-Arabia, Columbia, Iran, India for å nevne noen.
Ingen land i verden har full likestilling og vi må ikke la oss lure til å tro at kampen kan avsluttes eller tones ned. Motkreftene forener seg, derfor må likestillingskampen ikke svekkes, men styrkes. I en analyse av det ytterste, voldelige høyrepolitiske tankegods har Anne Bitsch, kjønnsforsker og forfatter i sin nye bok om Philip Manshaus – Den Norske skyld – hevdet at terrorangrep ikke slår ned tilfeldig i samfunnet, men at det er resultat av en kulturell understrøm av mørke ideologier der fiendebildet forenes i antisemittisme, feminisme og politisk venstreideologi (Klassekampen 10.9.22).
Venstrepartiene er tradisjonelt likestillingsforkjempere. Deres verdiforankring mot undertrykkelse, for solidaritet og likhet gjør at det her finnes vilje til å ta politiske grep for å sikre mer likestilling og mindre undertrykkelse. Men man må forene frihetsideologien også på tvers av partigrenser, tro og idelogi. På samme måte som motstanderne næres av hverandre, må venstresida og andre miljøer som fremmer likestilling og en likestilt forståelse av verden forene seg. Nå står kampen ikke bare om å gå framover, men å hindre tilbakeslag.
SI DIN MENING! Vi vil gjerne at du skal bidra med din mening, både på nett og i papir. Send ditt innlegg til debatt@fvn.no
Hva er et godt innlegg? Her er noen tips.