Det er svært godt dokumentert, blant annet gjennom Kraftløftet som NHO Agder og LO i Agder presenterte i oktober, at Agder har stort behov for ny kraftproduksjon. Økt kraftproduksjon er et helt nødvendig grep om bedriftene over tid skal beholde lave energikostnader som en konkurransefordel i vår region.
I NHO er vi glade for at det er bred oppslutning om den regionale satsingen på å utvikle havvindteknologi i Agder. Her har vi bedrifter og kompetansemiljøer som ønsker å etablere nye forretningsområder bygd på den erfaring og kunnskap de har som offshoreleverandører.
Det er allerede betydelig energiproduksjon fra havvind i mange av våre naboland, men teknologien knyttet til flytende havvind er ennå umoden. Dette ser leverandørbedrifter som mulighet til å skape nye produkter og tjenester, spesielt knyttet til flytende havvind. Det vil ikke være enkelt, men få har bedre forutsetninger enn leverandørbedrifter i vår region som er vant til å løse krevende oppgaver for å få avansert utstyr til å fungere langt til havs under de mest krevende værforhold.
Bergstøl Andersen vil ikke bygge ut ny, fornybar og utslippsfri energi, men han er desto mer ivrig på å bygge ut kjernekraft. Det er ikke sant når Bergstøl Andersen i flere avisinnlegg påstår at NHO er motstandere av kjernekraft. NHO er først og fremst opptatt av å sikre norske bedrifter tilgang til tilstrekkelig kraft til priser som gir norske bedrifter et fortrinn. Vi er kort sagt enige med Energikommisjonen: Mer av alt. Raskere!
Det var også noe av bakgrunnen for at NHO, sammen med landsforeningene Norsk Industri og Fornybar Norge, ba Rystad Energy om å utrede potensialet for kjernekraft i Norge. NHO er alltid faktabaserte når vi tar stilling til hva som tjener norske bedrifter best. Derfor ba vi om en faglig utredning fra ett av de mest anerkjente kompetansemiljøene innen energianalyser.
Rapporten fra Rystad Energi avviser ikke at kjernekraft kan være en del av en fremtidig norsk energimiks. Det avviser heller ikke NHO. Men det er lite omstridt at dette i så fall ligger mange år frem i tid. Små modulære kjernekraftverk kan kanskje bidra til å få ned kostnadene, men dette er ennå umoden teknologi som ikke er utprøvd eller i kommersiell drift.
Bergstøl Andersen påstår at Rystad-rapporten er "plukket fra hverandre" av to forskere ved NTNU. Det er heller ikke riktig. De to kjernekraftforskerne ved NTNU er uenige i noen av rapportens konklusjoner, men vi kan ikke se at de på noen punkter har avdekket faktiske feil i Rystad-rapporten. Tvert imot skriver også de to NTNU-forskerne om et mulig scenario der kjernekraft kan bli energikilden som vokser mest i tidsrommet mellom 2040 og 2050.
Med andre ord: det er bredt anerkjent at kjernekraft ligger langt frem i tid – og inntil vi kommer dit, må vi utvikle kraftproduksjon basert på kjent teknologi som fungerer i dag og som kan bygges ut raskt. Vindkraft på land er en slik teknologi, og det er sannsynligvis den raskeste og rimeligste måten vi kan øke regional kraftproduksjon på.
Havvind ligger derimot noen år frem i tid. Men vi har en etablert leverandørindustri i vår region som kan bidra til å utvikle teknologien. Derfor er havvind spesielt interessant på Sørlandet. Vi har industrielle fortrinn vi må ta vare på og videreutvikle!
Bjarne Skeie var en av dem som så potensialet for offshoreindustrien på Sørlandet tidlig i oljealderen. Det har ført til enorm verdiskaping og tusenvis av arbeidsplasser. Nå kan denne kompetansen danne grunnlaget for ny, grønn energiproduksjon basert på teknologi utviklet i Agder.
Leverandørbedriftene i vår region er blant de beste i verden når det gjelder blant annet kontrollsystemer, lette flytende konstruksjoner, forankring, komposittmaterialer og ikke minst installasjon og drift. Derfor er Skeie-gruppen nå blant dem som satser tungt på havvind.
Sørlandet er perfekt lokalisert for en stor havvindutbygging i Nordsjøen. Det handler ikke bare om å legge til rette for mobilisering av vindmøllene, men også for produksjon av utstyret. Følger vi samme modell og tankegang som for oljeindustrien, så er det ingenting som hindrer oss i å få f.eks. turbinprodusenter til å etablere seg her. Ser man på all komposittkunnskapen vi har i regionen så burde man også kunne tenke seg at vi får etablert produsenter av vindmøllebladene her.
Legger man dette på toppen av mobiliserings og driftsaktiviteter, så snakker man om et veldig stort antall arbeidsplasser og verdiskaping. De mulighetene må vi som landsdel gripe!
