En rekke europeiske energiselskap har uttrykt stor bekymring for situasjonen. Agder Energi og Glitre Energi er ikke blant disse. Vi har god kontroll over situasjonen og ser ikke behov for statlige garantier eller kapitaltilførsel fra eiere for å oppfylle våre forpliktelser.

Bakteppet for diskusjonen om marginkrav og langsiktige sikringsavtaler er at Sverige, Finland og Danmark har stilt likviditetsgarantier på flere hundre milliarder kroner. Dette er for å sikre at energiselskapene kan etterleve marginkravene som kreves av Nasdaq Clearing for langsiktige prissikringsavtaler. Finansdepartementet i Norge mener de norske vannkraftprodusenter har høy lønnsomhet og på nåværende tidspunkt ikke bør ha noen utfordringer med å finansiere de økte kravene i det private markedet. Det er et synspunkt vi deler.

Finansdepartementet i Norge mener de norske vannkraftprodusenter har høy lønnsomhet og på nåværende tidspunkt ikke bør ha noen utfordringer med å finansiere de økte kravene i det private markedet. Det er et synspunkt vi deler.

Både Agder Energi og Glitre Energi, som nærmer seg konklusjonen på en fusjonsprosess, benytter sikringsstrategier. Våre konsern bedriver ikke «finansielle veddemål» og «gambling» slik noen påstår, men søker forutsigbarhet gjennom langsiktige avtaler. Dette er en sentral del av selskapenes strategi, og er avgjørende for at vi kan inngå langsiktige kraftavtaler med industribedrifter og levere forutsigbare utbytter til våre offentlige eiere.

Konsernsjef Steffen Syvertsen i Agder Energi. Foto: Agder Energi
Konsernsjef Pål Skjæggestad i Glitre Energi. Foto: Agder Energi

Ingen av selskapene er i kritiske posisjoner i tilknytning til marginkrav på disse sikringskontraktene. Agder Energi har over tid redusert sine posisjoner på Nasdaq Clearing, og har en avtale med SEB som har ansvaret for å stille nødvendig sikkerhet på selskapets vegne.

Glitre Energi har ikke inngått nye kontrakter om prissikring i 2022, og har kun sikringskontrakter for faktisk kraftproduksjon frem i tid. Dette gir svært begrenset risiko. Den økende volatiliteten i markedet som man allerede så for mer enn to år siden, har gjort at Glitre Energi har tilpasset sin prissikringsportefølje slik at garantistillelsene og derav likviditetsbehovet er blitt betydelig lavere.

En misforståelse rundt vår regnskapsrapportering fører debattene inn på et blindspor. Våre konsern er, på lik linje med alle andre store konsern i Norge og verden, forpliktet til å rapportere regnskapet etter den såkalte IFRS-standarden. Denne regnskapsstandarden tar fortløpende inn alle endringer i finansielle kontrakter (kraft, valuta mm), også de som er urealiserte i fremtiden.

En misforståelse rundt vår regnskapsrapportering fører debattene inn på et blindspor.

Det innebærer at når kraftprisene stiger, og vi har inngått langsiktige avtaler på et lavere prisnivå enn dagens marked preget av prisrekorder, så vil differansen mellom avtalt kontraktspris og markedspris vises som et urealisert finansielt tap. Dersom fremtidsprisen på kraft synker i neste kvartal vil det fremstå som en tilsvarende urealisert gevinst.

Disse urealiserte tapene og gevinstene er vi forpliktet til å ta inn i sin helhet i IFRS-regnskapet, og gir dermed store regnskapsmessige utslag i våre kvartalsresultater. Effekten av IFRS-rapportering i den ekstraordinære situasjonen vi har nå er at kun verdien av urealiserte kontrakter vises for hele kontrakttidens varighet som et finansielt tap, mens den økte verdien på kraftproduksjonen og vannet i magasinene nå og fremover ikke tas inn.

Disse regnskapsmessige effektene i IFRS betyr altså ikke at resultatet er negativt, noe som vi viser gjennom å rapportere på såkalt underliggende resultat. Dette regnskapsformatet gir et mer korrekt bilde av den løpende lønnsomheten og realiserte verdier i konsernet, og viste et historisk godt resultat som igjen er grunnlaget for å betale utbytte til våre eiere.

Norske kraftprodusenter kunne skapt enda større overskudd i denne ekstreme markedssituasjonen om man ikke hadde sikret noe av kraftproduksjonen eller valutaeksponeringen i fremtidsmarkedene. Det ville imidlertid medført en mye større finansiell risiko for konsernet og er en forretningsstrategi som våre offentlige eiere ikke ønsker.

Ønsket om forutsigbarhet omkring resultatutvikling, samt en ansvarlig risikostyring av vår virksomhet medfører at vi løpende selger en andel av vår produksjon gjennom finansielle sikringskontrakter.

SI DIN MENING! Vi vil gjerne at du skal bidra med din mening, både på nett og i papir. Send ditt innlegg til debatt@fvn.no

Hva er et godt innlegg? Her er noen tips.