USAs Vietnam-syndrom og Irak-syndrom er antakelig det som så langt har holdt USAs president Joe Biden fra å gi jagerfly til Ukraina.
Men president Bidens besøk i Ukraia viser at USA er villig til å bidra mer for at Ukraina skal vinne krigen.
Lærdommen etter krigene i Vietnam og Irak gjør derimot at Biden trolig ikke vil sende amerikanske bakkestyrker.
Det viktigste spørsmålet nå er om han vil love Ukraina jagerfly. Det kan i så fall bli et viktig supplement til tanksene han allerede har forpliktet seg til å sende landet.
Det viktigste spørsmålet nå er om han vil love Ukraina jagerfly. Det kan i så fall bli et viktig supplement til tanksene han allerede har forpliktet seg til å sende landet.
Ett år har gått siden Russlands president Vladimir Putin invaderte Ukraina. Forholdet mellom Russland og USA ble umiddelbart forverret.
Biden holdt tidlig i krigen en sterk tale der han la all skyld for invasjonen av Ukraina på Vladimir Putin. Den amerikanske presidenten fryktet at Putin også kunne komme til å angripe andre land. Frykten er ikke blitt mindre. Den russiske lederen ønsker å utvide Russlands territorium.
USA og andre NATO-land sendte styrker til øst-europeiske land som Polen og Romania ganske raskt etter krigsutbruddet. Men de ville ikke sende soldater til Ukraina, som ikke er et NATO-land.
Likevel har USA støttet Ukraina i betydelig grad de første 12 månedene av krigen, med et bidrag på 113 milliarder dollar til både militære og humanitære forhold.
Det faktum at USA ikke sender soldater til Ukraina, viser at USAs utenrikspolitikk er endret etter Irak-krigen, som startet for 20 år siden.
Det faktum at USA ikke sender soldater til Ukraina, viser at USAs utenrikspolitikk er endret etter Irak-krigen.
Skal USA være et verdenspoliti eller ikke i det 21. århundre? Hvordan skal USA forholde seg til konflikter som ikke direkte truer landets egen sikkerhet?
Det har blitt hevdet at USAs utenrikspolitikk endret seg betydelig under Donald Trumps presidentperiode. USA skulle i første rekke tenke på egne interesser, slik Trump formulerte gjennom budskapet om «America First.»
Når det gjelder synet på militær innblanding, vil jeg argumentere for at endringen skjedde før Trumps periode. Obama-Biden-epoken fra 2009 til 2017 var et brudd med president George W. Bush og hans aggressive utenrikspolitikk. Dette ser vi fortsatt under Bidens lederskap nå.
Da Barack Obama drev valgkamp i 2008, slo han fast at han hadde vært motstander av Irak-krigen fra starten av. Som senator støttet Hillary Clinton resolusjonen som i 2002 åpnet for en militær aksjon mot Saddam Hussein.
President George W. Bush gikk til angrep på Saddams Irak i 2003. Dette ble starten på en langvarig krig som i 2006 nærmest tok form av en borgerkrig mellom ulike folkegrupper i Irak. Da Obama kom til makten, holdt han løftet sitt om å trekke styrker tilbake fra Irak.
President Obamas motvilje mot å gripe direkte inn i konflikter ble tydelig i spørsmålet om hvordan USA skulle forholde seg til Syria. Landets diktator Bashar al-Assad brukte kjemiske våpen mot egen befolkning, og Obama hadde lovet å komme med en sterk reaksjon hvis dette skjedde.
Likevel lot Obama være å reagere med maktbruk. Det var en genuin frykt hos Obama for hva det ville innebære å sende inn amerikanske bakkestyrker.
USA skulle ta lærdom av feilgrep både under Vietnamkrigen og Irak-krigen.
Vi kan snakke om et Irak-syndrom i USA, slik det tidligere var et Vietnam-syndrom som førte til motstand mot å sende inn bakkestyrker i et annet land.
Krigene i Vietnam og Irak førte til store tap av amerikanske menneskeliv. Biden har derfor vært skeptisk til at USA skal involvere seg for sterkt i krigen i Ukraina.
Krigene i Vietnam og Irak førte til store tap av amerikanske menneskeliv. Biden har derfor vært skeptisk til at USA skal involvere seg for sterkt i krigen i Ukraina.
Presidenten nølte lenge med å sende avanserte våpen til Ukraina, men ga etter i etterkant av Zelenskys besøk I Washington og sterke tale i Kongressen. I januar i år forpliktet Biden seg til å sende 31 M1 Abrams-tanks til Ukraina.
Dette kan vise seg å være et veiskille som leder til ytterligere amerikansk involvering i krigen i håp om å få en raskere avslutning på den væpnede striden mellom partene.
Økte militære bidrag fra amerikansk side kan også kobles til en stadig skarpere retorikk. I sin tale ved sikkerhetskonferansen i München anklaget visepresident Kamala Harris Russland for kriminelle handlinger mot menneskeheten.
Harris viste til sin lange erfaring som aktor i California. I talen pekte hun på konkrete beviser for russernes barbariske handlinger og overgrep mot den ukrainske sivilbefolkningen. Hun advarte på det sterkeste mot konsekvensene ved at Putin lykkes.
Det vil kunne inspirere andre autoritære ledere til lignende angrepskriger, sa Kamala Harris.
Det var lenge planlagt at Biden skulle reise til Polen i anledning ettårsmarkeringen og holde i en tale i Warsawa. Besøket i Kyiv i forkant av dette var holdt hemmelig for pressen. De to presidentene omfavnet hverandre, og Biden lovet å støtte det ukrainske folket så lenge det er behov.
USA går nå lenger i sin støtte til Ukraina enn i fjor.
Dette kan gi håp om at Ukraina skal bli i stand til å bekjempe de russiske styrkene i løpet av året.
Han vil ikke risikere en opptrapping av krigen som kan få uante globale konsekvenser.
Imidlertid er det klart at Joe Biden har lært av tidligere amerikanske feilgrep. Han vil ikke risikere en opptrapping av krigen som kan få uante globale konsekvenser.
Derfor er det tvilsomt om han vil sende jagerfly. I tillegg har enkelte republikanere i Representantenes hus kritisert Bidens besøk i Kyiv. De vil forsøke å hindre en utvidet amerikansk involvering.
SI DIN MENING! Vi vil gjerne at du skal bidra med din mening, både på nett og i papir. Send ditt innlegg til debatt@fvn.no
Hva er et godt innlegg? Her er noen tips.