Taushetsplikten som rammer og lammer

Forvaltningsloven sier at alle som jobber i skolen plikter å holde taushet om personlige eller fortrolige opplysninger om elever. Dette er for å overholde personvernet til både elever og foreldre. Alle elever har rett til privatliv og personlig integritet.

Driscoll (2022), jurist og forhandlingsleder i skolelederforbundet, presiserer at taushetsplikten omhandler elevers fysiske og psykiske helse, eventuelle diagnoser, opplysninger om spesialundervisning, oppførsel, rus, skolefravær, vurderinger og innsats på skolen.

Videre omhandler taushetsplikten opplysninger om familien til elever. Det være seg økonomi, oppfølging av barnevernet, eller fysisk og psykisk sykdom i hjemmet.

Eva Nordby Haldammen

Universitetslektor, UiA

Heldigvis er loven slik at den beskytter individet. Ingen er tjent med at personvernet krenkes.

Læreplanverket består av overordnet del, fag- og timefordeling og læreplaner i alle fag. Den overordnede delen er verdier og prinsipper for grunnopplæringen i norsk skole. Det er grunnsynet som skal prege alt som foregår på skolen.

Kritisk tenkning er en av bestanddelene i overordnet del. Dette vil si at elevene skal lære å bruke fornuften undersøkende og systematisk i møte med utfordringer, fenomener, ytringer og kunnskapsformer. La oss håpe at skolen lykkes med dette viktige samfunnsoppdraget.

All den informasjonen som kommer fra ulike kanaler, fra ulike typer mennesker, krever dette av oss som mottakere. Det handler ikke bare om å vurdere kilder, det handler også om å tenke kritisk om hvordan kunnskap utvikles.

Når opprørte foreldre uttaler seg i media, enten via SOME eller annen massekommunikasjon, om en skole som «ikke gjør noe» eller «ikke bryr seg», er det avgjørende at vi møter informasjonen som kritisk tenkende.

Når statistikken skriker om store mobbetall på små skoler, må vi være i stand til å undre oss og tenke kritisk rundt tallenes fremstilling og bakgrunn, i stedet for å straks konkludere.

Ingen skal ties i hjel, vi skal i stedet møte informasjonen med undring og bruke fornuften systematisk på leting etter ulike perspektiv i nyhetssaker.

Skolen regnes som et forvaltningsorgan, og er altså underlagt taushetsplikt. Dette betyr at der foreldre ytrer seg om skolen tilknyttet eget barn, kan ikke skolen fremme sitt perspektiv i saken. Ei heller skoleeier.

Skolen kan ikke fortelle om møtevirksomhet, utredning av diagnoser, hjemmeforhold som berører saken, eller om tiltak som er iverksatt. Det kan for eksempel dreie seg om ekstra vakthold, samtaler med sosiallærer, ressurs i form av miljøpersonell i timene og avtaler med elever.

Listen over tiltak kan være lang.

Men, tiltak virker ikke alltid, og grenseløse elever er utfordrende i skolen. Det er likevel ikke dermed sagt at skolen «ikke gjør noe».

Foreldre og foresatte som hevder at skolen er handlingslammet og uten empati forblir uimotsagt. Det kjente ordtaket «den som tier, samtykker» synes å leve sterkt hos mottakeren. Det knyttes forventninger til at skolen skal svare med samme mynt, og gjerne i media.

Å jobbe i et forvaltningsorgan som jevnlig blir satt i gapestokk er belastende. Negative uttalelser fra foreldre og elever om skole fører til at ordskiftet om norsk skole hardner ytterligere til.

Ikke alle skoler blir navngitt, men det er heller ikke alltid nødvendig i dette lille landet. Man trenger ikke undersøke lenge for å spore skoletilhørighet, skoleledere eller kontaktlærere. Alle disse er lammet av taushetsplikten. Uansett hvordan de blir fremstilt, forblir de tause.

Kritisk tenkning i norsk skole skal bidra til at elevene utvikler god dømmekraft. Det er en klar fordel for samfunnet om dette kan være den jevne borgers mål. Det er nødvendig for å være et reflektert og ansvarlig menneske.

Å bære et samfunnsmandat der taushetsplikten står så sterkt som den gjør i skolen, krever kunnskapsrike, empatiske og sterke mennesker. Disse skal vi ikke møte med mistro.

Ytringsfriheten står sterkt i Norge, det skal vi være takknemlige for. Vi skal være like takknemlige for taushetsplikten og personvernet. Begge deler krever noe av oss som mottakere; undring, søken etter kunnskap og andres perspektiv.