Kristiansand kan bygge videre på våre stolte havnetradisjoner ved å innrette oss viselig inn i en verden i endring. En havn med nullutslipp, gode koblinger til videre transport og bærekraftig teknologiutvikling kan bli et knutepunkt for grønn omstilling.
Fra krisetid til framtid
På den nasjonale Havnekonferansen her i Kristiansand den 25. august snakket alle om bærekraft. Skandinavias største havn i Gøteborg fortalte om daglige togforbindelser til 35 steder som et stort konkurransefortrinn. Da virker en flytting av konteinerhavna bort fra baneforbindelsen her i byen lite framtidsretta.
Vi lever nå med mange samtidige kriser. Verdenshandelen opplever store utfordringer, etter å ha økt i hele vår levetid. Ventetidene på materialer og varer ble lange under pandemien. Krigen i Europa gjør bare sårbarheten tydeligere: Hvor skal vi hente maten vår når Ukraina er under angrep og Russland brenner broer? Vi får stadig flere grunner til å basere oss mer på kortreiste ressurser.
Alvorligst er fortsatt den økologiske krisen: Tørke, skogbranner, over 1300 menneskeliv tapt i flom i Pakistan. Naturmangfoldet hiver etter pusten. Havet gror igjen og fylles av plast.
Da må havnedebatten også i Kristiansand handle om mer enn ja eller nei til konteinerflytting til Kongsgård/Vige. For hva trenger vi nå?
En havn som kutter utslipp
Vi trenger en lavutslippshavn, og så snart som mulig en nullutslippshavn. Landstrøm er en god begynnelse, men hele den globale sjøfarten må bli fossilfri, også når skipene ikke ligger til kai. Det må tilrettelegges for nye drivstoff som batteri, hydrogen og ammoniakk. Utslippsdifferensiering av havneavgifter vil oppmuntre utviklingen. Også på land kan det settes krav til fossilfri transport og maskiner. Kan nullutslippssonen starte her?
Cruiseskip er flytende dieseldrevne byer, og en enormt ressurskrevende reisemåte uansett landstrøm. MDG vil derfor avvikle cruisesatsingen i Kristiansand, og bygge om cruisekaia til noe nyttigere. Sånn kan havna fornye og utvide sin kjernevirksomhet der den er.
En havn med bane
Havnenæringen peker på hvor viktig det er å få til intermodal godstransport, altså gode koblinger mellom transportformene – særlig fra sjø til bane. Her har Kristiansand gode muligheter for en dry port (innlandshavn) på Dalane/Langemyr, som kan dekke plassbehovet langt fram i tid.
Mer gods på bane reduserer tungtransporten på veiene, skåner miljøet og er godt for både trafikkflyt, slitasje og sikkerhet. De økonomiske fordelene vil merkes etter hvert som CO2 prises riktigere.
En havn for mindre forbruk-og-kast
Vekst er ikke lenger ensbetydende med å skaffe oss mer langveisfra. Mye kan vokse her vi bor. Utvikling av 3D-printing og bedre gjenvinning av mineraler og ressurser reduserer behovet for langdistansefrakt. Hvorfor kjøpe dingser billig fra Kina hvis de kan printes nesten gratis i Norge?
Framskrivningene for havna tar ikke dette innover seg. Hvor sannsynlig er det at vi også om 20 år vil sitte med gårsdagens system for vareproduksjon, så konteinertrafikken bare øker?
Den sirkulære økonomien vi skal inn i, oppmuntrer ikke til langtransport, men til gode koblinger i nærøkonomien: Mer reparasjon og gjenbruk, mindre sløsing, flere lokale arbeidsplasser. Det heier vi på!
En havn for grønn teknologi
Der vi ikke tror på uendelig arealbehov for havna til konteinere, ser vi langt bedre grunner til å finne plass til infrastruktur for utslippskutt, som hydrogen, ammoniakk, karbonfangst og havvind.
Vi ser ikke gode nok grunner til å flytte konteinerne fra Lagmannsholmen før man har et bedre alternativ.
Når vi reiser til Hirtshals og Eemshaven, ser vi vindturbinene stå i havna og lage ren energi – helt uten nedbygging av natur. Industrivind viser hvordan allerede nedbygde arealer kan bidra i omstillingen.
Rederiene ser muligheter for et hydrogenknutepunkt mellom Kristiansand, Hirtshals og Eemshaven. Holland Norway Lines varsler nytt hydrogenskip fra 2027. Når det nå endelig satses på havvind, ligger Sørlandet sentralt. Sånt tar oss i riktig retning, i motsetning til mer cruise og konteinere.
Vi må håndtere både klimakrisen og naturkrisen, og undersøke nøye hvilke konsekvenser infrastrukturbyggingen får for livet i havet og på land. Vi vil ikke risikere å se oss tilbake om noen tiår og oppdage at vi raserte naturen i kampen mot klimaendringene. Naturverdiene er uerstattelige.
Så hvor skal havna ligge?
Vi ser ikke gode nok grunner til å flytte konteinerne fra Lagmannsholmen før man har et bedre alternativ: Et alternativ med tilknytning til jernbane, minimale naturinngrep, prioritering av kjerneoppgaver og mer bærekraftig drift. Kongsgård/Vige svarer ikke til dette.
Vi trenger en framtidsretta utvikling av havna, ikke ukritisk vekst med mer plass til alt. Arealer er en knapp ressurs, og vi må åpenbart ta bedre vare på strandsone og natur enn vi har gjort før. Frigjør vi plass ved å slutte med cruise, og styrker lokale kretsløp framfor vareimport, kan vi heller bruke kreftene på å gjøre Kristiansand havn til det reelle knutepunktet i omstillingen den kan bli.
Det er den eneste farbare leia: En trygg havn for framtida må være grønn.
SI DIN MENING! Vi vil gjerne at du skal bidra med din mening, både på nett og i papir. Send ditt innlegg til debatt@fvn.no
Hva er et godt innlegg? Her er noen tips.