Politiet og rettsvesenet håndhever noen av de strengeste maktmidlene vi har i vårt demokratiske samfunn. Det er det heldigvis mange som tar på alvor, og kontrollen med disse rettighetene er blant annet gitt et særskilt vern gjennom Grunnlovens paragraf 100, den såkalte ytringsfrihetsparagrafen, og gjennom offentleglova og politiregisterforskriften. Vi som borgere skal kunne se makthaverne våre i kortene.
Politiet er underlagt offentleglova, noe som i utgangspunktet gir alle rett til innsyn i politiets dokumenter. Agder politidistrikt fører jevnlig postjournal over dokumenter som sendes både til og fra dem. Men i motsetning til for eksempel Kristiansand kommune og Statsforvalteren i Agder, som har postjournalene sine åpent tilgjengelig på nett, må du på egenhånd ta kontakt og be om å få tilsendt postjournalene fra politiet.
Min erfaring er at jeg får rask og god service når jeg ber om tilgang til journalene. Agder politidistrikt har en oversiktlig journal der jeg som vanlig borger langt på vei får de opplysningene jeg trenger for å vurdere om jeg skal be om innsyn i enkeltdokumenter. Postjournalene gir også en pekepinn på bredden i politiets oppgaver. Her er vandelsattester og bekymringsmeldinger, skjenkebevillinger, tap av førerrett, barnevern og skiltplaner. Søknad på stillinger, oppsigelser og sykepenger fra Nav.
Agder politidistrikt har en oversiktlig journal der jeg som vanlig borger langt på vei får de opplysningene jeg trenger for å vurdere om jeg skal be om innsyn i enkeltdokumenter.
Personvernet er etter mitt skjønn godt ivaretatt i journalene – slik det også bør være. I enkelte tilfeller stiller jeg spørsmål ved om anonymiseringen går for langt. Jeg har vansker med å forstå hvorfor en professor ved Universitetet i Oslo, som søkte om å få gjennomføre intervjuer og observasjon med patrulje i yrkesøyemed, er anonymisert. Eller at aksjonslederen for søknad om å avholde demonstrasjon mot høye strømpriser på Sam Eydes plass i Arendal ble anonymisert I forbindelse med en planlagt hendelse i det offentlige rom som man som arrangør normalt ønsker oppmerksomhet rundt.
Jeg ønsker meg Agder politidistrikts kvalitetssikrede postjournal tilgjengelig på politiets nettsider, og jeg ønsker meg det så raskt som mulig. Slik kan både jeg og andre, uten å signalisere vår interesse gjennom en direkte henvendelse til politiet, få innsyn i journalene, og ut fra dem vurdere om det er enkeltdokumenter eller saker vi ønsker innsyn i. På innsynsportalen Einnsyn, der svært mange offentlige organers postjournaler er tilgjengelig, praktiseres også tidvis direkte tilgang til dokumenter som ikke er unntatt offentlighet. Jeg ser ingen saklige grunner til at ikke Agder politidistrikt kan gjøre det samme.
Løsningen finnes allerede. Det virker iallfall slik på politiets egne nettsider. Der finnes fire ukers enslige journaler fra politiets fellestjenester tidligere i høst. Et klikk på Enhet tar meg ett skritt videre, og da kommer samtlige politidistrikter samt en rekke nasjonale organer som Politidirektoratet, Kripos, UP og Økokrim opp, samtlige med null journaler. Her vil jeg oppfordre politimester Kjerstin Askholt til å være pådriver for eget politidistrikt. Det vil kunne komme innbyggerne på Agder og politidistriktet til gode i både små og store saker.
Samtidig, i Justis- og beredskapsdepartementet, behandles høringssvarene knyttet til professor Ragna Aarlis utredning om «Dokumentoffentlighet i straffesaker». Utredningen åpner blant annet for en mer liberal praksis knyttet til åpenhet i pågående straffesaker, særlig for den redaktørstyrte pressen. Ser vi til Sverige, så er hovedregelen at dokumentene i en straffesak blir offentlige når det tas ut tiltale i en straffesak. Slik kan mediene og andre bedre kontrollere politiets og påtalemyndighetens arbeid før saken føres for retten, og slik bedre ivareta de involvertes rettssikkerhet. Forfatter og journalist Bjørn Olav Jahr, som har jobbet tett med både Baneheia-saken og Birgitte Tengs-saken, uttalte under årets åpenhetsseminar tidligere i høst at tilgangen til straffesaksdokumenter var avgjørende for hans arbeid.
Høringen om dokumentoffentlighet i straffesaker ble bestilt av den forrige regjeringen. Støre-regjeringen har ifølge departementet ikke tatt stilling til hvordan saken skal følges opp. 36 ulike instanser har meldt inn sine høringssvar, deriblant de store presseorganisasjonene samt NRK og VG. Agder lagmannsrett uttaler at de «finner synspunktene overbevisende», og påpeker at uttalelsen er svært grundig.
Jeg oppfordrer våre politikere, både lokale folkevalgte med kontakter i regjeringspartier og opposisjonspartier, og folkevalgte stortingsrepresentanter fra Agder, om å følge saken tett slik at den ikke havner i en digital, arkivert mappe, men kommer til en grundig og seriøs politisk behandling, fortrinnsvis med større åpenhet som resultat.
SI DIN MENING! Vi vil gjerne at du skal bidra med din mening, både på nett og i papir. Send ditt innlegg til debatt@fvn.no
Hva er et godt innlegg? Her er noen tips.