Være uenige sammen i sommer

Noen ting i livet er absolutt sanne, med sin like usanne motsetning. Jorda kretser rundt sola, den er ikke flat. Klimakrisen er menneskeskapt, den er ikke resultat av tilfeldige variasjoner eller noe vi kan ignorere.

Men ganske mye vet vi ikke sikkert. Svarene på store spørsmål i livet handler jo også om å gjøre avveininger og vanskelige valg, om å håndtere usikkerhet, og om interesser som står mot hverandre. I hverdagen omgås vi ofte folk som likner litt på oss selv og mener mye av det samme som vi gjør. Da blir vi ekstra sikre på at våre svar er de rette, mens de andre tar feil.

Nå kommer den lange sommerferien, med hytta, storfamilien, gamle venner og folk du ikke kjenner. I løpet av sommeren kommer mange av oss til å møte og snakke med mennesker vi ikke ser så ofte. En onkel, en hyttenabo, en barndomsvenninne. En som ikke leser det samme som deg eller jobber med de samme spørsmålene eller lever et lignende liv.

Hvem du enn treffer på en lys sommerkveld over grill eller rekefat – noe skal man jo snakke om. Vi kommer ganske raskt gjennom de enklere sakene, sånn som været (håper på sol), rekeprisene (altfor høye), prinsessesjamaner (klin kokos) og flyplasskaos (ille).

Da kan vi gå videre til viktigere og vanskeligere spørsmål, de som virkelig roper på gode svar: Hvordan skal vi løse klimakrisen raskt nok til å unngå katastrofe, men samtidig bevare sårbar natur? Hva skal vi gjøre med økende økonomiske forskjeller og med de som ikke har råd til stadig dyrere strøm, diesel, mat og boliglån? Hvor lenge skal vi fortsette med å lete etter olje og gass, hvis det står i veien for nye grønne investeringer vi trenger å gjøre?

Det eneste som er sikkert, er at ingen av disse spørsmålene har enkle svar. Men hallo, tenker du kanskje nå. Sånne store spørsmål er jo helt uegnet for småprat med hyttenabo og barndomsvenn. Det er jo liksom meningen at vi skal ha det hyggelig! Jada, absolutt. Nettopp derfor er sommerpraten et fint sted å øve på hvordan vi egentlig burde snakke sammen hele året. Det er egentlig bare tre feller vi må unngå, enten det er sommer, høst, vinter eller vår.

Den første feilen vi ofte gjør, er å tro på absolutte motsetninger. Debatter polariseres og ytterkantene får mye plass, selv om de færreste føler seg hjemme der. Det er jo sånn at de aller fleste som ønsker å bygge flere vindmøller for å kutte klimagassutslipp, verken har lyst til å ødelegge sårbar natur eller forstyrre fiskebestander. Mange synes at høyere avgift på alt som slipper ut CO2 virker fornuftig, men vil også ha et samfunn der alle har råd til å komme seg på jobb. Og det er ganske bred enighet om at vi skylder oljebransjen og de som jobber der mye av vår velstand, selv om vi også vet at framtida ikke kan benytte seg av fossile brensler. Litt for ofte plasserer vi dem som er uenige, i en bås helt i motsatt ende av oss selv, i stedet for å anerkjenne at de har litt rett. For i de kompliserte spørsmålene har de jo ofte det.

Den andre feilen består i å raskt finne store mengder informasjon som bekrefter vårt eget ståsted. Vi plukker de nyhetskildene vi liker, og hvis vi ikke liker det vi leser, går vi et annet sted. Vi har, viser det seg, alle mye lettere for å finne fakta som bekrefter det vi tror fra før. Det hjelper ikke å være flink med tall heller. Forskere har funnet ut at svært tallkyndige folk tvert imot er ekstra flinke til å bruke statistikk til å bekrefte det de allerede tror. Vi liker også best fakta som gir oss tilknytning til en gruppe vi vil være en del av, ifølge psykologene.

Den tredje, og aller verste feilen, er å glemme mennesket på den andre siden. Det er en kjensgjerning at debatter ofte tar en annen form når det ikke er noe «du». Det skjer noe med oss når vi ikke ser den vi snakker med, men hamrer løs på et tastatur i stedet. Programleder i Dagsnytt 18, Sigrid Sollund, advarte tidligere i sommer mot at det kan bli trøblete å få opp de vanskelige debattene, dersom de som stiller til debatt må tåle hets og personangrep i etterkant. For det må de. Og her er jo sommerkvelden god trening. For hva sier vi når vi står ansikt til ansikt med den vi er uenig med, over grillen? Neppe det samme som skrives i kommentarfeltene.

Unngår du alle disse tre feilene, kan det bli både hyggelig og lærerikt rundt hagebordet. Det er selvsagt alltid en liten risiko for at hyttenabo faktisk vil diskutere med deg ting det ikke er tvil om. At han for eksempel synes jorda er flat. Da er alt håp ute for i kveld, dere blir aldri enige, og kanskje inviterer du noen andre neste gang. Men sannsynligheten for dette er tross alt lav. De fleste mennesker er bra folk.

Sommeren er tid for å puste med magen og lytte til naboens ståsted. Vi lærer garantert noe nytt om andre mennesker. Kanskje også om et viktig spørsmål vi trodde vi kunne alt om. I beste fall endrer vi mening en gang eller flere i løpet av ferien. Det ville være en god sommer!

SI DIN MENING! Vi vil gjerne at du skal bidra med din mening, både på nett og i papir. Send ditt innlegg til debatt@fvn.no

Hva er et godt innlegg? Her er noen tips.