Men han har forstått hva ekteskapsdefinisjonen dreier seg om. «Ordet ekteskap er en juvel som alle ønsker å eie», skriver han. «Ordet stråler, men juvelen «ekteskap» kan bare ha en eier. Kampen er en maktkamp hvor den sterkeste vinner.»

«Å si at homofile kan gifte seg og få barn er også et tyveri. Vi stjeler kjernefamilien, endrer den, og gir den til grupper som ikke har hatt den før,» skriver han (sitatene er hentet fra Vårt Land 19. januar 2017).

Så langt Bjørn Stærk. Personen har en stor stjerne hos meg. Ikke bare for sin oppriktighet, men også for sitt uforbeholdne mot. Hvem andre ville våget å si slikt i dag? Det som undrer meg, er at en så intellektuell persons tanker og refleksjoner ikke er mer framtidsrettet. Ser han ikke konsekvensene av tyveriet? Kampen er over, og Stærk fikk rett. De sterkeste seiret. Og seieren har medført en tidsånd som har preget majoriteten av folket, inklusiv kirkens egne representanter.

Klara Evelyn Djupesland. Foto: Reidar Kollstad

Revolusjonen kan neppe forklares med at samfunnet er blitt mer tolerant og kjærlig. Toleranse og kjærlighet utrydder ikke en minoritet med Downs syndrom, gir ikke reservasjonsleger yrkesforbud og nekter ikke annerledes tenkende statsstøtte. Det er dypere samfunnsmessige forhold som har ført homofilien til seier. Den sekulære ekstremisme har tatt regien. Liberaliseringen som foregår med blant annet regjeringens og Stortingets velsignelse, er en krise for kristendommen og andre religioner.

Den sekulære ekstremisme har tatt regien.

At revolusjonen har skjedd i turbofart, er det vanskelig for flere å forstå. Trolig er det flere grunner, men mest sannsynlig den kollektive skyld- og skamfølelsen vi har påført denne gruppen gjennom årene. For det er en stor skam og smertefull tragedie de har blitt utsatt for. Det var ikke en dag for tidlig da politiet stod fram på tv og ba om tilgivelse for sin simple oppførsel mot dem. Det samme kan sies om Den norske kirke, med preses i spissen. Og nå, 21. april, da det var 50 år siden §213 ble opphevet, var det Støres tur. Dette har LHBT+-gruppen virkelig fortjent. De har også fortjent den omsorg, likeverd, toleranse og forståelse de er omsluttet av. Jeg har respekt for dem, og venner blant dem.

Men min forståelse og innlevelse betyr ikke at jeg støtter dem i alle deres krav. Det har jeg flere ganger gitt uttrykk for i media. Nå i 2022 føler jeg at de har fått oppfylt sine rettigheter for et fullverdig liv. De kan flytte sammen med en de er glade i, eller gifte seg om ønskelig. Men hvorfor må denne vigselen foregå i kirken? De vet at landet vårt er tuftet på kristne grunnverdier. De vet hva Bibelen sier om ekteskapet, og de vet at de splitter kirken. Trolig er dette i tråd med intensjonen: «Kan vi bare innta den vanskeligste og viktigste bastionen, nemlig kirken, så går resten av seg selv». Det gikk lettere enn de trodde.

Hvorfor må denne vigselen foregå i kirken? De vet at landet vårt er tuftet på kristne grunnverdier. De vet hva Bibelen sier om ekteskapet, og de vet at de splitter kirken.

I likhet med Stærk, ønsker også jeg å være ærlig om det. Jeg kan ikke med min beste vilje forstå at de 12 biskopene, majoriteten av presteskapet, samt leder av Kirkerådet, Kristin Gunleiksrud Raaum, lot våre mest verdifulle juveler bli borte uten motstand. Så heller ikke de konsekvensene, eller? Jeg er utrolig skuffet, og ikke minst bekymret. Nøkkelordene for min bekymring er FRI, Pride, regnbueflagget og Rosa kompetanse. Jeg regner med at alle interesserte vet hva disse ordene innebærer, og hvilken enorm makt FRI representerer. De har dyktige representanter, både strateger, observatører og arrangører som nå er infiltrert i de fleste arenaer. Statens pengekiste er heller ikke lukket. Vi er mange som spør hvordan dette kunne skje – så å si lydløst. Det undrer meg at ikke en eneste av de 12 uttrykte større bekymring for konsekvensene. Feighet eller lettest å følge strømmen?

Jeg etterlyser den intellektuelle konservatismen. Det eneste jeg hører er overdøvende taushet. For kort tid siden fikk jeg anledning til å spørre en professor i sosiologi om nettopp dette. Han svarte bestemt: «De har forandret mening». Jeg ble målløs – men ved nærmere ettertanke – et tegn i tiden.

Jeg etterlyser den intellektuelle konservatismen. Det eneste jeg hører er overdøvende taushet.

Jeg savner en person blant kirkelederne som har Dietrich Bonhoeffer sine egenskaper. Han var modig, klok, visjonær og tydelig. Som de fleste ser, har revolusjonen medført avkristning, forurensing av språket og forvitring av demokratiet.

Hva sier så våre samfunnsforskere når det gjelder analysen av en slik voldsom omkalfatring av vår kultur? De er vel ikke redde for å uttale seg? Biskopene og kirkemøte, derimot, de gikk inn i dette med åpne øyne, og tok grep. Med ny vigselsliturgi iscenesetter de en handling som tydeliggjør dette dramatiske bruddet med biologien og kulturen. De varsler gjennom dette om den bølge som utjevner alt.

SI DIN MENING! Vi vil gjerne at du skal bidra med din mening, både på nett og i papir. Send ditt innlegg til debatt@fvn.no

Hva er et godt innlegg? Her er noen tips.