Verdier er en del av det norske totalforsvaret

Slik snakker en farlig leder, en leder som hever seg over det folket han er satt til å lede. Derfra er veien kort til å bruke mennesker som midler for å nå sine personlige eller ideologiske mål.

Verdinihilisme i demokratiets høyborg

I USA har vi også sett ledere som sier at de selv ikke kan ta feil, så da må skylden alltid være noen andres. Grovt nedsettende sexisme blir unnskyldt som «locker room talk», og vi ser regelrett latterliggjøring og ydmykelse fra høyeste hold fremfor lyttende dialog og respekt.

Mye av tonen ble satt av i 2017 av president Trumps innsettelsestale. Den var preget av uforsonlighet og splittelse. Derfra kan det trekkes en tråd til angrepet på Kongressen 6. januar 2021.

Ledere som ikke ser og erkjenner egne feil og mangler, kan bli livsfarlige. En slik leder kan ikke lenger forstå sitt folk – og langt mindre seg selv – og blir dermed ute av stand til å lede med empati og ydmykhet. Den type holdninger truer i dag selve rettsstatens fundament.

Å snakke sant om livet

Fra storpolitikken til hverdagslivet: Mange av oss sliter med å erkjenne feil og mangler, i alle fall dersom det medfører skam eller redsel for å tape ansikt. Men som tidligere biskop Per Arne Dahl har minnet oss om: dersom vi kaster masken, er ikke resultatet at vi taper ansikt. Vi viser ansikt. Og det er det verden trenger: ærlige, feilbarlige mennesker som tar ansvar, og som søker gradvis bedring med basis i sann selverkjennelse. Jo sannere jeg erkjenner at jeg er den jeg er, jo mindre blir jeg den jeg var.

Hvilke verdier skal vi kjempe for?

Ukrainerne har rørt og berørt en hel vestlig verden med sin verdibaserte motstandskamp.

Hvilke verdier er vi villige til å kjempe for i Norge? Nå blir det viktig å ha en ny samtale om hvilke verdier vi virkelig setter høyt, og også om hva som er kildene til og grunnlaget for disse verdiene.

Vi har nylig feiret påske. Nok en gang fikk vi i år en debatt om barnehager som fjernet samtaler med barna om hva påsken faktisk betyr. Uansett hva vi tror, la oss ikke glemme at påsken handler om kontrasten mellom liv og død, om lidelse og seier, om selve livets mening.

Nådens realitet er den vestlige kulturs fundament. Hva skjer med oss hvis vi gradvis fjerner oss fra eller glemmer slike kilder til å forstå hvor vi kommer fra og hvem vi er?

Det episke dramaet mellom det gode og det onde

Krigen mellom Russland og Ukraina er en kamp mellom godt og ondt, men det betyr ikke at det er en kamp mellom de onde og de gode.

Vi må aldri tro om oss selv at vi representerer selve gullstandarden for godhet. Ydmykhet og selvinnsikt dikterer noe annet. Igjen kan vi gå tilbake til røttene for denne tenkningen, som vi ikke minst finner i påskens budskap.

Aleksandr Solzjenitsyn, den russiske dissidenten som vant Nobelprisen i litteratur, skrev: «Skillet mellom godt og ondt går ikke mellom land, ikke mellom klasser eller mellom politiske partier ... men tvers igjennom alle menneskehjerter».

I filosofien finner vi en god parallell til Solzjenitsyns innsikt i det vi ofte kaller dydsetikken, inspirert av både Aristoteles og mye kristen tenkning. Dydsetikken handler ikke minst om å identifisere de kvaliteter i vår egen natur som kan tøyle det som er ondt. Vi har alle i oss evnen til både godhet og ondskap. Livet er på mange måter et episk drama mellom disse kreftene i oss. Dydene skal hjelpe oss til å dyrke det gode.

Det vi gjør i smått, gjør vi i stort

Verdier og dyder er bare verdt noe når de praktiseres. Her kan vi alle øve i det små og øke den norske forsvarsevnen. Det består blant annet i å erkjenne egne feil, øve på å utsette umiddelbar behovstilfredsstillelse, og lære oss til å ta andres perspektiv. Det skjer særlig gjennom konsentrert og empatisk lytting, men også gjennom litteratur og kunst. Vi må bruke vår forestillingsevne til å hegne om verdier i fellesskap, og samtidig til å bli kjent med mennesker som ikke er like oss selv.

Først og fremst handler det om å snakke sant om livet, ikke dekke til, retusjere eller manipulere. Og alle de gangene vi ikke klarer det, må vi våge å ta ansvar for det, be om tilgivelse og fortsette øvingen på å bli bedre utgaver av oss selv.

Dugnad for å styrke forsvarsevnen

Totalforsvaret av Norge er med andre ord ikke bare militært eller logistisk. Det handler også om hvilke verdier vi øver på.

Vi står på terskelen til 17. mai. Dette er en god tid for å gjennomtenke hva vi vil ofre oss for, ja, hva som er så viktig for oss at vi er villige til å dø for å forsvare det.

SI DIN MENING! Vi vil gjerne at du skal bidra med din mening, både på nett og i papir. Send ditt innlegg til debatt@fvn.no

Hva er et godt innlegg? Her er noen tips.