Menneskefangeren

Hovedsaken i nyhetsdekningen fredag 26. januar kom fra nordvest-England: Manager Klopp slutter i Liverpool FC (LFC) etter inneværende sesong.

Høsten 2015 fikk manager Brendan Rodgers sparken i LFC. Den amerikanske eieren John W. Henry erstattet nord-iren med Jürgen Klopp, som var ledig etter å ha vært syv år i Borussia Dortmund. Henry mente tyskeren var riktig mann til å gjenreise klubben. Etter år med vanskjøtsel, spesielt under styret til fotballanalfabetene Tom Hicks og George Gillett jr. fra Texas, trengte LFC en ny giv.

Klopp ble presentert som manager på en pressekonferanse 9. oktober 2015. Da uttalte han at den ærverdige klubben hadde potensial til å nå gamle høyder. Men det var nødvendig at alle sto sammen – spillere, ansatte og supportere. Tvilere måtte bli troende, avsluttet han med en messiansk vri.

Jürgen Norbert Klopp ble født i Stuttgart i 1967, og vokste opp i Glatten i Baden-Württemberg. Ifølge biografen Raphael Honigstein fikk Klopp spillerkontrakt med andredivisjonsklubben Mainz 05 i 1990. Ved siden av karrieren tok han en bachelor-grad i idrettsvitenskap ved universitetet i Frankfurt. I 1995 avla han eksamen. På høsten samme år kom Wolfgang Frank (1951-2013) til Mainz 05. Klubben lå på nedrykksplass, og den nye manageren så et klart behov for å omstrukturere på og utenfor banen. Som etablert spiller fikk Klopp i oppdrag å videreformidle detaljene i taktikken til lagkameratene. Samtidig lærte han mye om relasjonshåndtering. Prosessen ga resultater. Mainz 05 berget plassen.

I 2001 tok Klopp over etter Frank. I utgangspunktet var han en nødløsning, men ledelsen skjønte fort at han måtte fortsette. Alle så ut til å like ham som type, enten de var spillere, supportere eller mediefolk. Klopp jobbet hardt, var ærlig og formidlingssterk. Resultatmessig gikk det også bra i de to første sesongene, men klubben nådde ikke målet om opprykk til øverste divisjon. Etter sesongen 2002/03 møtte likevel 8000 supportere opp på Gutenbergplatz i Mainz for å hylle laget. Klopp tok ordet og slo fast at det ikke var mulig å endre det som hadde skjedd. Se heller framover, formante han: «Vi fikk ett poeng for lite i 2002. Vi scoret ett mål for lite i 2003. Dere vet hva det neste blir, gjør dere ikke?» Han fikk rett. I 2004/05 spilte de i Bundesliga.

Jan Ole Mikalsen

Managergjerningen i Mainz og senere i Dortmund (2008-15) ga Klopp kallenavnet «der Menschenfänger». Det har han levd opp til på Merseyside. Engasjementet har vært tydelig. Publikum har blitt oppildnet, bamseklemmer delt ut. Selv de største tvilerne har blitt omvendt, men ikke bare av managerens framtoning. Laget har også spilt god fotball, vunnet titler, scoret tusen mål og nådd en seiersprosent på over seksti. Likevel har Klopp gjort noe som føles viktigere. Han har endret kulturen.

Etter kort tid i klubben samlet Klopp spillergruppa og øvrige ansatte på treningssenteret Melwood. Hensikten med møtet var å bli kjent og samtidig belyse ansvaret det medfører å være ansatt i LFC. Hvis alle gjorde sitt beste, ville det ikke bare gagne organisasjonen, men også gi spillerne bedre forutsetninger for å lykkes. På dette fundamentet har han så bygget videre. Med kløkt. Med idrettsvitenskapelig blikk. Han har hentet medarbeidere med høy kompetanse og spillere som har passet inn. Han har søkt nye impulser, for eksempel hos innkasteksperten Thomas Grønneberg og «hjernetrenerne» Häusler & Häntschke i neuro 11. Ikke minst har hans visjoner vært viktig for utformingen av det 9200 kvadratmeter store senteret i Kirkby, der førstelagsspillerne og akademiets talenter har trent vegg i vegg siden 2020. Ungguttenes spill på førstelaget denne sesongen er provet på at Klopps tanker har båret frukter.

Klopp kom til LFC i riktig tid, slik legendariske Bill Shankly også gjorde. Shankly må gis æren for å ha bygd opp det moderne LFC (1959-74), som etterfølgeren Bob Paisley finjusterte og videreutviklet (1974-83).

Riktignok har ikke Klopp vunnet like mange titler som Paisleys 19, men like fullt har scouserne ropt «In Klopp we trust.» Kanskje er det fordi han har stått last og brast med laget, publikum og byen. Slik har han skapt en «oss-mot-dem-holdning», som scouserne har kjent seg igjen i. Historisk sett har avstanden fra Merseyside til maktens bastion vært stor, geografisk så vel som politisk. Blikket har derfor blitt rettet mer mot Amerika, Dublin, Belfast og Glasgow enn London.

Etter Thatcher-regjeringen og spesielt finansminister Geoffrey Howes håndtering av Toxteth-opprøret i 1981, har mentaliteten blitt forsterket. Identitet og følelser skaper energi. Det har Klopp alltid visst. Og han har visst å bruke energien. Anfield har blitt lyst opp, Merseyside opplyst. Ikke rart publikum og supportere verden over har likt ham.

«Strap yourselves in: this is going to be some ride» spådde journalist Jim White i en artikkel på eurosport.com to dager før Jürgen Klopps pressekonferanse i 2015. Nå er den innholdsrike reisen snart over. Avskjeden blir tårevåt.