Forsoning må til, men det i seg selv er ikke nok. I tillegg må det en klarere handlingsplan til som viser konkrete måter tiltakene kan iverksettes på.

I Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport (juni, 2023) foreslås det flere tiltak. Kommisjonens mandat var tredelt:

1. Historisk kartlegging av norske myndigheters politikk overfor samer, kvener/norskfinner og skogfinner.

2. Undersøke virkningene av fornorskningspolitikken.

3. Foreslå tiltak som kan bidra til forsoning.

Rapportens forslag skal behandles videre av Stortinget.

Den norske staten drev en brutal forskningspolitikk i over hundre år, fram til 1960-åra. Rapporten fra Sannhets- og forsoningskommisjonen viser tydelig norske myndigheters kamp mot samer, kvener og skogfinner. Tvangsassimilering og overgrep prega politikken.

Alle som bodde i Norge, skulle bli norske, både kulturelt og språklig. Det betød at samer, kvener, skogfinner, jøder, romer og romanifolk ble pressa til å gi avkall på sine kulturer og språk.

Særlig tydelig ble fornorskinga gjennom utdanning. For norske myndigheter var skolen en effektiv arena for fornorsking. Gjennom tvang fikk ikke elevene bruke sitt morsmål, men kun norsk. Elever kunne bli fysisk straffa om de snakka sine morsmål, som samisk eller kvensk.

Den norske staten drev en brutal forskningspolitikk i over hundre år.

Det hviler et betydelig ansvar på oss som driver med utdanning. Kunnskapen må styrkes, perspektivene i utdanningene må endres og bevisstheten i storsamfunnet økes.

Rapporten kommer med forslag til tiltak som skal bidra til forsoning. Kommisjonen peker på fem områder, hvorav de fire første handler om kunnskap, språk, kultur og konfliktforebygging. Den siste viser hvordan tiltak kan gjennomføres og følges opp på de fire områdene.

Opplæringssektoren utfordres gang på gang av kommisjonen. Det inkluderer naturligvis universitetene, særlig de med lærerutdanninger. Kommisjonen oppfordrer universitets- og høgskolesektoren til «å tilby flere studenter undervisning om urfolk og nasjonale minoriteter.»

Dette kan ikke universitetene overse. Vi må være med på å bygge tillit.

Det er verdt å minne om at rapporten står i en internasjonal sammenheng. Urfolk finnes over hele verden. Norge er ikke best i klassen i disse spørsmålene. Vi må lære av andre. Kanskje spesielt av Canada, som la frem sin rapport i 2015.

I Canada er flere av kommisjonens anbefalinger, eller Calls to Action, blitt en mer naturlig del av den kanadiske hverdagen. En langt større bevissthet speiles i samfunnet, i utdanningssektoren og i hvite kanadieres holdninger til minoriteter. Blant annet er en språklov vedtatt for å sikre at urfolksspråk skal ivaretas.

Vi etterlyser en klarere handlingsplan her i Norge. Stemmer fra minoritetene i samfunnet peker på at tilliten til norske myndigheter og storsamfunnet er ødelagt. Kampen for minoritetenes egenverdi, språk og kultur fortsetter inn i vårt århundre også.

Vi håper at Stortinget som skal behandle den norske rapporten ved slutten av året, gjennom klare tiltak, kan gjenopprette tillit og dialog. Det er sårt tiltrengt. Fosen-utbygginga viser klart behov for nye tilnærminger.

Som følge av fornorskingspolitikken er tre samiske språk i Norge utdødd, pitesamisk, umesamisk og skoltesamisk. De fleste av oss har neppe hørt om de tre språka. De har like fullt vært noens morsmål, noens hjertespråk. Undertrykkinga og fortielsen av det mangfoldige Norge har gjort majoritetssamfunnet kunnskapsløst på dette området.

Denne kunnskapen må nå bygges opp. Og når kunnskapsnivået skal heves, er utdanningssektoren det naturlige stedet å starte.

Forsoning er vel og bra. Det kan styrke tilliten til og respekten for minoriteter. Men det må mer til. Utdanningsinstitusjoner må ta sitt ansvar. Skolen spilte en sentral rolle i fornorskningspolitikken. Derfor må lærerutdanningene og skolen bli et sted som bidrar til kunnskapsbygging og gjensidig forståelse.

Vi vil derfor peke på noen tilnærminger som vi i utdanningssektoren kan bidra med i denne sammenhengen.

Ved UiA har vi forskere som sammen med Samisk Høgskole utvikla en samisk verden i dataspillet Minecraft til bruk i norsk og samisk skole. I denne verdenen kan elever utforske og lære om samisk kultur knytta til læreplanens mål. Innholdet er kvalitetssikra av samiske kunnskapsbærere, og det er mulig å spille på norsk, nordsamisk, sørsamisk og engelsk. Etter nylanseringa i 2023 ble den samiske verdenen lasta ned over 40.000 ganger i løpet av ti dager.

Vi er i ferd med å etablere internasjonale forskningsprosjekter knytta til urfolk i Canada, USA, New Zealand og Norge i samarbeid med universiteter i disse landene. Vi er i tillegg i gang med å styrke urfolksperspektiver i våre lærerutdanninger.

Det betyr ikke at vi som utdanningsinstitusjon har gjort vår jobb. Rapporten fra Sannhets- og forsoningskommisjonen viser at vi må starte på nytt. Vi må sørge for at våre lærere og skoler har tilstrekkelig kunnskap og forståelse slik at vi på flere måter og fra ulike fags premiss kan sørge for det nødvendige kunnskapsnivået.

Forsoning i kombinasjon med konkrete og forpliktende handlinger må til.