Noen forslag til forbedringer av Ytre Ringvei-prosjektet

Det er en stor bunke informasjon, med reguleringsplan og bestemmelser, og mange utredninger av temaer som geoteknikk, utslipp av klimagasser og hvor all overskuddssteinen skal. Hovedkonseptet er tunnel hele veien fra Vige til Grauthelleren, med stikkveier i tunnel opp til Dalane.

Jeg har i utgangspunktet vært noe skeptisk til behovet for denne veien. Det er en investering på flere milliarder som kanskje kunne vært anvendt bedre, og den kunne potensielt ødelegge mye natur. Men nå ser det ut til at den kommer. Og noen av skadene unngår man ved å bruke så mye tunnel.

Otto Randøy

sivilarkitekt

Fortsatt er det potensiale for forbedringer av det Nye Veier har foreslått. Negative sider kan reduseres, positive sider kan dras enda lenger, og muligheter oppstår og kan utnyttes.

Selg mest mulig av steinen:

Andre steder i Norge sprenger man ut og lager store sår i naturen for kun å selge stein. Når man her har tre millioner kubikkmeter fullt brukbar stein i overskudd, virker det meningsløst å ikke selge den. De foreslåtte deponiene har litt positivt ved seg, men mye mer negativt i de aller flestes øyne. Det koster også ekstra energi å frakte steinen opp til daler og vann ved Grauthelleren. Ta den ut ved Vige og skip den til noen som betaler for den. Det sparer dobbelt med natur: både ved Grauthelleren og hos noen som ikke trenger sprenge like mye som tenkt.

Vurder mer elektrifisering:

Ifølge Nye Veier er det planlagt med bruk av mye diesel, men det kan være riktig å prioritere lave klimagassutslipp høyere. Det finnes også noen forsterkende argumenter. Å frakte steinen med el-dumpere vil redusere behovet for ventilasjon i tunnelene, og gir også helt andre muligheter for gjenvinning av energi. Tenk om transport av stein leverte strøm i stedet for å bruke – tunge dumpere på vei ned kan lage mer strøm enn tomme dumpere på vei opp trenger per kilometer.

Revurder drivekonseptet:

Det er planlagt å lage tunnelene fra begge ender. Da kommer det ca like mye stein ut ved Vige som ved Grauthelleren, omkring to millioner kubikkmeter på hvert sted. Mange tusen lass fra Vige er tenkt kjørt gjennom byen på dumpere. Men skal man selge steinen, bør den komme enklest mulig til Vige. Ville det være bedre å drive begge tunnelene fra Vige?

Det kan legges til rette for mikrobiler:

Dette er ikke endring av prosjektet, men en mulig tilleggsgevinst. Når «gamle» E18 og E39 får mindre trafikk, blir det nye muligheter der. Dagens mopedbiler er ikke så praktiske, men det pågår utvikling i retning å lage noe bedre som både tar mye mindre plass enn dagens biler og slipper ut vesentlig mindre klimagass. Ved å senke fartsgrensen mellom Vollevannet og Hanneviga til for eksempel 60 km/t kan det åpne for en bruk av dem som både by, klima og økonomi har godt av. Det ville også lede til mer trafikk på tunnelstrekningen. Beregningene for den er ikke alle like gunstige på hvor mange som vil velge den, den kan bli underutnyttet uten litt ekstra hjelp. Alt dette burde i alle fall utredes skikkelig.

Innfartsparkeringer:

Også et punkt utenfor prosjektet, men verd å nevne. Standard norsk politikk er å ha nokså små innfartsparkeringer spredd utover på mange steder, for at folk skal bruke minst mulig bil og mest mulig buss. Men noen steder gjør det annerledes: Bergen har ByGarasjen, og Lausanne i Sveits har tre store parkeringer nokså nær sentrum, i prinsippet der køene begynner. Det gir noen fordeler, særlig at kollektivtilbudet innenfor parkeringene kan gjøres bedre. Jo mindre areal som skal dekkes intenst, desto mindre kostbart er det å gjøre det bra. Restriksjoner innenfor slike innfartsparkeringer kan også være mye lettere å svelge. Og effektiviteten i hele transportsystemet er god, med beste utnyttelse av veikapasitet. Utslipp kan også være lave, lavere enn med mange dårlig fylte busser. I Kristiansand kunne Bjørndalssletta, Gimle/UiA, bryggeritomta og Vesterveien ved/innenfor Kolsdalen være utmerkede steder for store innfartsparkeringer.

Optimaliser Fidjebakken-Grauthelleren:

Dagens E39 fra Hanneviga til Grauthelleren er to felt 99 prosent av veien. Det er i det store bildet ørsmå investeringer som skal til for å la feltene bli gjennomgående. Da blir en flaskehals tatt bort, slik at det kan ha liten eller ingen hensikt å prioritere buss med eget felt i bitevis. Å sløyfe kollektivfeltet fjerner enda noen situasjoner som sinker mye trafikk, og en god del irritasjon kan bli borte. To helt vanlige felt kan gi en utmerket løsning.

Kanskje kunne prosjektet også hatt et bedre navn. Det er litt rart at en vei som ligger innenfor byen, kalles «Ytre». Men Indre Ringvei er ikke godt det heller. Veien burde kalles opp etter et sted, eller noen. Hva med å hedre anleggsfolk? Vi har hatt dyktige tunneldrivere på Agder, de to tunnelene kunne vært kalt Saavi og Tarald for eksempel.

Et knippe forbedringsmuligheter, altså, men på ingen måte komplett eller fasit. Det er spennende å følge debatten videre.