I romjulen 1968 dro astronautene Frank Borman, Jim Lovell og Bill Anders med romskipet Apollo 8 på menneskenes første ferd rundt månen og tilbake til jorda. Med seg hjem tok de et nytt syn på verden, bokstavelig talt. Bildet av jorda som stiger opp over månens horisont fikk navnet Earthrise, eller jordoppgang på norsk. Det har blitt ikonisk.
For første gang fikk vi se oss selv fra utsiden. Bildet av den blå planeten, sett fra månen, ble trykket over to helsider i nyttårsutgaven av Life Magazine. «Vi kom hele denne veien for å utforske månen, og det viktigste vi oppdaget, var jorda», sa astronaut Bill Anders etter ekspedisjonen.
Det gjør noe med oss, å være en liten prikk i noe stort. På bildet kunne man også tydelig se at jorda er mest hav: den er nesten helt blå. Mer enn 70 prosent av jordas overflate er dekket av hav. Landene vi menneskene befolker, er bare små klatter i det store blå. Havet er med andre ord ikke det som ligger mellom landene og skiller oss. Det er motsatt. Havet binder de små jordflekkene sammen. Dessuten er havet ett. Det vi gjør med havet her, skjer også med havet på andre siden av jorda.
Det gjorde kanskje sterkt inntrykk, det bildet. Men ikke sterkt nok. For det var i årene etterpå at vi virkelig la oss i selen for å ødelegge både havet og resten av planeten. Søppel, overfiske og klimagassutslipp har alle bidratt til varmere, surere og fattigere hav.
Det var i årene etterpå at vi virkelig la oss i selen for å ødelegge både havet og resten av planeten.
Verdenshavene har aldri vært varmere enn påsken 2023. Den første uken i april var temperaturene i havet i gjennomsnitt over 21 grader. Varmerekorden kommer etter at verden akkurat er kommet ut av en tre år lang periode med værfenomenet La Nina, som bidrar til å senke temperaturen over Stillehavet. Nå er vi på vei inn i et motsatt værfenomen – El Nino. Da må temperaturene forventes å stige mer, sier forskerne. Varmere hav påvirker alt fra korallrev til fiskebestander og alt annet som befinner seg i havet.
Verdenshavene har aldri vært varmere enn påsken 2023.
Samtidig viser nye tall at konsentrasjonen av CO₂ i atmosfæren passerte en dramatisk grense i 2022, mer enn 50 prosent høyere enn i andre halvdel av 1800-tallet. Havet hjelper oss med å avdempe klimakrise, gjennom å fange og lagre karbon vi slipper ut. Den blå skogen, altså tang og tare, er mye mer effektiv enn selv den grønneste regnskogen på land, til å fange opp og lagre karbon. Men det er også sånn at jo mer CO₂ havet tar opp, desto surere blir det. Og jo mer vi utarmer og avskoger havet og havets bunn, desto mindre kan vi bruke havet som karbonlager.
Vi har med andre ord ikke passet særlig godt på havet.
Denne uka har Bergen feiret havet på One Ocean Week, i forbindelse med hjemkomsten til seilskuta Statsraad Lemkuhl. Skuta har vært på en nesten to år lang ekspedisjon rundt jorda. Den 107 år gamle Statsraaden er omgjort til et moderne forskningsfartøy og samler inn vitenskapelige data om nivåer av CO₂, mikroplast, havforsuring, forsøpling og temperatur. Det trengs. Grunnen til at det berømte bildet ble tatt fra månen i det hele tatt var jo at vi har brukt mye penger på å lære om verdensrommet. Så mye at vi i dag vet mer om månens overflate enn om havets bunn.
I Bergen handlet det denne uken blant annet om mat fra havet, om vind på havet som kan bli til strøm som igjen kan redde kloden og havet, og om den blå skogen som kan redde oss.
Det står dårlig til, men er langt fra håpløst. Tvert imot er det mange gode nyheter for den som har lyst til å ta et skippertak. Den ene er at blå skog kan restaureres. Overfiske og ubalanse i økosystemet flere tiår tilbake førte til ukontrollert tilvekst av kråkeboller langs deler av kysten vår. Kråkebollene utarmet den blå skogen og har skapt ørken vi ikke vil ha. Nå høstes kråkebollene og selges som en delikatesse, samtidig som tareskogen restaureres. Det går fort.
Den andre gode nyheten er at havet også leverer løsninger som kan hjelpe oss med å kutte utslipp og slik verne havet. Rett før påske lyste regjeringen ut to områder der det planlegges bygging av havvind, og mer skal det bli. Havvind og annen fornybar energi er i utgangspunktet bra for havet fordi grønn energi erstatter fossil og dermed også reduserer utslipp av CO2.
Men klimaløsninger må være bærekraftige og naturvennlige. Da må havvindkontraktene gå til de selskapene som er aller best på å ta vare på naturen og bedre vilkårene for livet i havet.
Det tredje som er håpefullt, er at havet er et gigantisk og underutnyttet matfat. Vi har, og trenger mer, smakfull og lekker mat fra havet, også til dem som ikke har penger til kråkebollerogn.
Til Bergen kom også oseanograf og oppdager Sylvia Earle. Hun er 87 år og har forsket på og utforsket havet og naturen i over 60 år, lenge før både måneferd og det ikoniske bildet. «De sier naturen ikke trenger oss», sa Earle. «Men naturen trenger at vi oppfører oss».
For å erkjenne sine svakheter, og gjøre noe med dem, kan det noen ganger være lurt å se seg selv fra utsiden. Eller, for oss som ikke kommer rundt månen: bare utaskjærs fra.