Hva skjer med de fattigste i verden?

Slik er det dessverre ikke lengre. Et eksempel på dette er at tallet på internt fordrevne i verden har økt fra 42 millioner i 2012 til over 114 millioner høsten 2023. De fleste av disse er på reise videre i eget land eller i et naboland. Det er bare et mindretall som prøver å krysse grensa fra Mexico til USA eller å krysse Middelhavet med båt for å komme til Europa. Hvordan migrasjonen kan reduseres er et hett debattema både i USA, EU og Storbritannia. Mange asylsøkere legger ut på en farefull reise, bare i 2023 regner en med at ca. 2200 asylsøkere druknet i forsøket på å krysse Middelhavet på vei nordover.

Krig og uro er en viktig grunn til at nye millioner er på vandring. Det svenske fredsforskningsinstituttet Sipri utarbeider årlig en statistikk over verdens militærutgifter. De samlede utgiftene i 2022 var beregnet til å være rundt 24.000 milliarder norske kroner. Dette er åttende året på rad at verdens militærutgifter øker, og utgiftene øker mest i Europa. USA står for 39 prosent av totale utgifter, mens Kina kommer på andreplass med 13 prosent foran Russland med 3,9 prosent.

Kristen Fløgstad

Det er selvfølgelig ulike grunner til kriger og voldelige konflikter, og de aller fleste nordmenn støtter våpenhjelp til Ukraina etter Russlands brutale angrep på landet. Samtidig vil jeg hevde at i flere tilfeller har vestlige land bidratt til å forverre konflikter gjennom militære intervensjoner i andre land. Afghanistan er et eksempel på et land der mange innbyggere er på flukt mot Europa. Brown University i USA har regnet ut at USA hadde utgifter på over 20.000 milliarder kr før de måtte trekke seg ut av landet i 2021 og overlate makta til et reaksjonært og kvinnefiendtlig Taliban-styre. Tormod Heier har karakterisert strategien som ble fulgt i Afghanistan på følgende måte: «Det ble bombet for mye, og snakket for lite».

At lettere tilgang på våpen kan forstyrre stabiliteten i et fattig land, erfarte jeg med egne øyne for vel 20 år siden under borgerkrigen i Sør-Sudan. Mange soldater som deserterte fra regjeringshæren eller opprørsstyrkene tok med seg våpen som de etterpå solgte eller byttet mot andre eiendeler. Unge menn med våpen kunne da bruke disse til å røve kuer fra nabostammer. I en slik sammenheng er en Kalashnikov et mye mer destruktivt våpen enn spyd eller pil og bue som tidligere generasjoner brukte til å stjele dyr fra naboer.

Dagens klimaendringer er ofte med på å forsterke de globale folkevandringene siden det ofte er de fattigste som rammes hardest. Dersom verden hadde prioritert klimakutt høyere, ville færre mennesker ha lagt ut på flukt. I tillegg til å skape nye kriser, forsterker ekstremvær eksisterende kriser. Ifølge International Rescue Committee foregår 70 prosent av dagens kriger i land hardt rammet av klimaendringer.

Hjelpeorganisasjoner verden over strever nå med å finansiere arbeidet samtidig som de humanitære behovene øker. Ifølge The Guardian bad FN-organisasjonene om totalt 51,5 milliarder dollar i støtte til sine hjelpeprogrammer i 2023. De foreløpige tallene viser at FN mottok bevilgninger til å dekke 37,5 prosent av behovet. Økte matvarepriser internasjonalt etter Russlands invasjon av Ukraina og høye oljepriser gjør at kostnadene har økt. Flere land reduserer nå støtten til humanitær hjelp, og olje- og gassnasjonen Norge med store ekstrainntekter i 2023 bevilger i år for første gang på lenge under 1 prosent av BNP til bistand.

Folk i mange land er spent på hva som vil skje når krigen på Gazastripa en gang tar slutt. Dette området på bare 360 km2 (like stort areal som Søgne og Songdalen til sammen), og med nesten to millioner mennesker på flukt, vil trenge enorme midler til gjenoppbygging. Hvilke land er villige å være med på å betale den enorme regninga etter alle ødeleggelsene? Samtidig er det ikke noen god situasjon for befolkningen på Gaza at de fortsatt vil være så avhengige av å motta humanitær hjelp.

I desember stemte hele 153 land i FNs Hovedforsamling for en øyeblikkelig humanitær våpenhvile i Gaza uten at det førte til en langvarig stans i krigshandlingene. USA gir hvert år over 40 milliarder kroner i militærstøtte til Israel, men har hatt liten innflytelse over den politikken Israel har ført etter det brutale Hamas-angrepet 7. oktober. Nå som FN-domstolen ICJ har gitt Israel en tydelig ordre om å innføre tiltak på Gazastripa, er det å håpe at en seriøs fredsprosess etter hvert kan komme på sporet i Midtøsten.

Dessverre er det samtidig andre katastrofeområder globalt som får lite oppmerksomhet. Den verste humanitære katastrofen utfolder seg akkurat nå i Sudan der de to hærførerne Hemedti og Burhan kriger om militær og politisk makt i dette store landet mens de tar lite hensyn til en lidende sivilbefolkning. Tallet på internflyktninger har nå passert sju millioner, og nødhjelpa når bare ut til fire av de 25 millioner innbyggerne som har behov for dette.