Forslag til hva som kan gjøres med strømprisen

Næringslivet begynner nå å røre på seg og krever grunnleggende endringer i strømpolitikken. Kommuner med store inntektene fra vannkraft bryr seg lite. Frustrasjon brer seg blant husholdninger med stemmerett i kommunevalg. Men nå begynner det kanskje å «løsne» litt?

Ola Borten Moe, olje- og energiminister i 2014, da kablene til Tyskland og England ble vedtatt, innrømmet at han ikke ville godkjent kablene om han hadde visst om den effekten kablene faktisk har gitt norske strømbrukere. Men det store spørsmålet er da hva han burde ha visst og hva regjeringen nå må gjøre. NVE og Statnett har en sentral rolle i strømforvaltningen for å sikre at politikerne informeres om relevante forhold. Gjorde de det? La oss ta et tilbakeblikk.

Energilovens formål forutsetter en likeverdig markedsrolle for både produsenter, nett og forbruk. Istedenfor å utvikle et helt nytt marked overtok staten kraftbransjens eget system for kraftmarkedet. I dette «Samkjøringsmarkedet» har verdien av vannet i magasinene en helt sentral rolle i en leveringssikker og stabil nasjonal strømpris og selvforsyning, men uten nettoeksport. Utveksling av kraft med andre land var gitt en begrenset kapasitet som balanserte nasjonal usikkerhet i nedbør og forbruk i kalde vintre.

NVE fikk som ansvar å etablere den praktiske bruken av kraftmarkedet. Energilovens formål av 1990 legger også til grunn at hver enkelt strømkunde kunne kjøpe strøm til samme markedsvilkår som produsentene. Men NVE gjorde dette mulig først fra 2019.

NVE skulle også finne en praktisk forvalting av vannet i magasinene slik at leveringssikkerheten ble ivaretatt og reduserte risikoen for rasjonering. Men det har NVE ikke gjort. Det eneste NVE har gjort er å beregne hvilke kostnader næringsdrivende blir påført ved eventuell strømrasjonering. Alt fra aluminiumsproduksjon som må stanses og helt fram til frisører som ikke får strøm til lys og hårklippemaskiner. NVE har ikke fremmet forslag til hvordan vannmagasinene skal forvaltes for å unngå rasjonering og sikre norske næringslivs internasjonale konkurranseevne. Næringslivet opplever nå en strømpris som svekker lønnsomhet og øker risiko for både konkurser og strømrasjonering.

Statnett har ansvar for å utvikle et nasjonalt strømnett som gir leveringssikkerhet ved varierende nedbør og kalde vintre. Kabler til utlandet skal, i samspill med vannmagasinene, sikre norsk strømetterspørsel. I en rapport fra 2013 analyserer Statnett effekten av disse kablene ved hjelp av en datamodell som forutsetter at vannet i magasinene forvaltes slik at det stabiliserer mengde vann i magasinet i både tørre og våte år. Men dette er jo en forutsetning for kraftmarkedet som NVE ikke har oppfylt!

Enda verre er det at avtalen med England fastsetter mengde strømutveksling og strømpris før norske kunder får anledning til å kjøpe sin strøm. Vannet i norske magasiner selges derfor først til utlandet slik at norske strømkjøpere må betale en høyere pris på restene av det vannet som ligger igjen i magasinene.

Norske strømkunder er havnet i en helt absurd situasjon. Verdiene av norsk naturs evne til billig kraftproduksjon tilgodeses norske og utenlandske kraftselskaper på bekostning av norske husholdninger og næringsliv som nå betaler urimelig høy strømpris. Et nasjonalt samfunnsproblem som må vurderes uavhengig av den forvaltningen (OED, NVE og Statnett) som har skapt den.

Norsk næringslivs internasjonale konkurranseevne svekkes dramatisk. En sak for Riksrevisjonen eller Høyesterett?

Noen mener at avtalene med England og Tyskland må reforhandles. Reforhandling, av en avtale som Norge allerede har godtatt, kan bli dyrt. Først må vi ta i bruk virkemidler vi har under nasjonal kontroll og som kan redusere norske ulemper. Finansdepartementet etablerte i 1997 skatt på grunnrente, en «ekstraskatt» på den enorme gevinsten norsk natur gir det norske fellesskapet gjennom vannkraften. Fram til år 2020 har nær 200 milliarder kroner havnet hos vannkraftens eiere, men ingenting til norske strømkunder. Dagens høye strømpriser øker denne urimelige verdifordelingen betraktelig.

Mitt konkrete forslag er som følger:

-Staten må hente inn all grunnrente for kraft som eksporteres. Da vil kraftselskap prioritere norske kunder før eksport

-Nettleien til husholdninger må betales av grunnrente som hentes inn fra den billige norske vannkraften.

Disse tiltakene fjerner neppe hele prisøkningen vi lider under på Sørlandet i dag, men kan dempe den betydelig og gi en mer rettferdig fordeling av de verdiene norske kraftressurser skaper for det norske folk.

SI DIN MENING! Vi vil gjerne at du skal bidra med din mening, både på nett og i papir. Send ditt innlegg til debatt@fvn.no

Hva er et godt innlegg? Her er noen tips.