Noen vil kanskje trekke på skuldrene og hevde at rike Norge uansett kan kjøpe seg ut av en matkrise. Det er etter vår mening uansvarlig, og svært usolidarisk med tanke på at nær én milliard mennesker i verden sulter.
For ett år siden bestemte et knapt flertall i bystyret (Ap, H, Frp og deler av KrF) at verdifull matjord på Eg skulle bygges ned til fordel for et privat barnehospice. For to år siden inntok gravemaskinene matjorda på Bjørndalssletta.
Å ta «hull på» slike verdifulle matjorder bør ikke forekomme i fremtidig planpolitikk. Å ta hensyn til jordvern er moderne arealpolitikk. I følge Jordloven skal «samfunnsnytten ved omdisponering av matjord veies opp mot ulempene».
Et privat omsorgstilbud kan være et gode for noen få berørte familier, men argumentet om at det måtte plasseres på matjord nær sykehuset var uten rot i virkeligheten. Barnehospicet kommer ikke til å ha nære driftsbånd til sykehuset. Det kunne vært plassert på en annen tomt som ikke beslagla dyrka mark.
Samfunnsnytten veier etter vår mening åpenbart ikke opp for «ulempene ved omdisponering». Svært god matjord går nå til spille.
Vedtaket i bystyret innebærer at driftsgrunnlaget til en virkelig samfunnsnyttig næring, matproduksjon, svekkes. Den siste melkebonden i gamle Kristiansand har 21 melkekyr i tillegg til ammekyr, og produserer 130.000 liter melk og 7 tonn kjøtt i året. Virksomheten genererer i tillegg arbeidsplasser i videreforedlings-kjeden. Når bonden mister et jorde, må han kjøre lengre for å skaffe fôr til dyra sine. Og han produserer som kjent ikke bare mat – han bidrar også til at barn og unge får verdifull kunnskap om matproduksjon og gårdsdrift gjennom Inn på tunet-aktiviteter i Vågsbygd.
Agder har et sårbart landbruk med små teiger. Å fjerne et jorde her og et der kan bety store driftsulemper for bøndene, og føre til avvikling.
Ifølge FNs matvareprogram har enhver nasjon, enhver regjering og ethvert kommunestyre ansvar for å føre en politikk som bidrar til mest mulig selvforsyning og matberedskap. I praksis betyr det at matjord må vernes, og rammebetingelsene for bøndene må styrkes betydelig. FNs matvareprogram fikk fredsprisen i 2020.
Det er godt for nasjonen Norge at Sp/Ap-regjeringen har satt jordvern og bøndenes kår på dagsorden. I Hurdals-erklæringen sier regjeringen at den vil sikre «at jordvern blir et overordna omsyn i arealforvaltinga og at dei vil vurdere forbod mot opsjonsavtalar på dyrka mark».
Jordloven må tas på alvor, sitat: «I utgangspunktet er omdisponering forbudt». Bare 3 prosent av vårt landareal er matjord, mens de øvrige 97 prosent er fritt til å bygge på!
Landbruksministeren og kommunalministeren har utdypet dette i et brev (mars 2022) til landets kommuner: «Man bør gå kritisk gjennom konkrete nedbyggingsprosjekt for å vurdere om mengden prosjekt er forenlig med de fastsette jordvernmålene».
Regjeringen har satt som mål at maksimum 2000 mål dyrkbar mark skal omdisponeres i året og på sikt en nullvisjon for nedbygging av jord. Det er ned fra 3000 mål under forrige regjering.
Jordvern Agder ble stiftet i kjølvannet av aksjonen mot nedbygging av Egsjordet, og har som hovedmål å opplyse politikere og befolkningen for øvrig om jordvernets betydning. Vi skal være en «vaktbikkje». Jordvern Agder er partipolitisk uavhengig.
Kristiansand kommune arbeider nå med en ny arealplan som skal behandles politisk i 2022-23.
Vi utfordrer alle politikere til å innse alvoret: Skal vi ha en matproduksjon i landsdelen, må all omdisponert matjord gås gjennom på nytt. Jordloven må tas på alvor, sitat: «I utgangspunktet er omdisponering forbudt». Bare 3 prosent av vårt landareal er matjord, mens de øvrige 97 prosent er fritt til å bygge på!
Tidligere vedtak må omgjøres for å spare vårt livsgrunnlag. I andre kommuner, for eksempel Time på Jæren, har kommunestyret nylig snudd i en sak som innebar omdisponering av 200 mål matjord. Politikerne i Kristiansand bør følge etter. Matjord må forbeholdes matproduksjon. Tenk på det når du setter deg til matbordet, og når du nyter en Hennig-Olsen-is eller Sørlandschips!