Trolig vil «løsningen» bli at regjeringen griper inn med tvungen lønnsnemnd. Det vil avslutte årets tariffkonflikt og sørge for at skolelærerne og elevene vender tilbake til klasserommene, men det vil trolig medføre at streiken går over i et fullskala skolelæreropprør. For denne konflikten handler ikke bare om årets lønnsoppgjør, om noen skulle tro det.
Skolelærerne føler seg forlatt og glemt av politikerne – både de nasjonale og de lokale. Lærerne forlanger ikke å være lønnsledende. De forlanger ikke å være den gruppa som «vinner» kampen om kronene i hvert – eller anna hvert – lønnsoppgjør. Men de aksepterer ikke å bli tapere i lønnsoppgjør etter lønnsoppgjør etter lønnsoppgjør etter lønnsoppgjør. For det er der vi er nå.
Manglende prioriteringer av skolelærerne i ett eller to eller tre lønnsoppgjør kan neppe brukes til å trekke bastante konklusjoner. Systematisk nedprioritering over mange og påfølgende år gir imidlertid tydelige signaler om hvordan arbeidsgiverorganisasjonen KS verdsetter skolelærerne som gruppe. Og hvem utgjør KS? Jo, det er summen av landets kommunestyre- og fylkestingspolitikere (minus Oslo, som er eget tariffområde). Det er disse politikerne som bestemmer hvilke prioriteringer sentralstyret i KS går inn i forhandlingene med. Årets lønnsoppgjør viser tydelig at lokalpolitikerne som styrer kommunene og fylkeskommunene nok engang prioriterer andre grupper enn skolelærerne.
Konfrontert med tallenes tydelige tale, forsøker ledelsen i KS å bortforklare det som er synlig for alle som kan lese enkel lønnsstatistikk. Statistikken viser følgende: De siste 17 årene har lærerne hatt betydelig lavere prosentvis lønnsvekst enn andre kommuneansatte. Lønnsvekst måles som kjent i prosent og ikke i kroner, slik at det gir mening å sammenlikne ulike gruppers lønnsutvikling. Da er det oppsiktsvekkende at direktør for arbeidsliv i KS, Tor Arne Gangsø, i et TV-intervju kommenterer skolelærernes svake prosentvise lønnsutvikling over flere år slik: «Men lærerne har jo ikke dårlig lønn, noen av dem tjener jo over 700.000 kroner!» Javel, ja… Skolelærerne fortjener altså ikke samme lønnvekst som andre kommuneansatte fordi noen lærere tjener over 700.000 kroner. Synspunktet er så spesielt at man skulle tro det var en glipp fra Gangsøs side. Det er det nok dessverre ikke. Gangsø er ikke alene om å ty til dette grepet. Lederkommentaren i Dagsavisen 20. september peker på at selv om skolelærerne får mindre prosentvis lønnsøkning enn sammenliknbare grupper lønnstakere, så får de likevel god uttelling i kroner. Videre sies det:
«Men det som er åpenbart er at lærerne er den høyest lønna gruppa i kommunesektoren. Avstanden til de andre faggruppene i kommunal sektor er riktignok blitt mindre, men lærerne er stadig i tet.»
Eller sagt på en annen måte: Arbeidstakergrupper som har høyere lønn enn andre – uansett utdanningslengde og kompetanse – fortjener å holdes igjen i lønnsoppgjørene. Forhåpentligvis unner Dagsavisen lærerne lønnstillegg når de har blitt lavtlønnede om noen år…
I så fall skal dere få følgende tips til innhold i skoledelen av partiprogrammet deres: «Skole er ganske viktig. Lærerne kan være gode å ha, men de trenger ikke ha lang utdanning og heller ikke så høy lønn.»
Når enkelte skolelærere nå sier at de føler seg «pissa på av arbeidsgiver», så er det faktisk forståelig. Alle de politiske partiene skriver feiende flott om lærerne i partiprogrammene sine. Arbeiderpartiet peker på lærermangelen og vil «ansette, utdanne og rekruttere flere lærere». Høyre vil «sikre flere kvalifiserte lærere i skolen», mens Fremskrittspartiet vil «styre læreryrkets status». Og slik kan vi fortsette. Ingen av partiene kobler lærernes status til lønn.
Kjære politikere: Enten må dere gi tydelig beskjed innad i deres egen kommuneorganisasjon og følge opp de fjonge formuleringene om skole, lærere, kunnskap, kompetanse og kvalitet som står i partiprogrammene deres, eller så må dere rett og slett være så redelige at dere tilpasser partiprogrammene til det mandatet dere har gitt til sentralstyret i KS de siste årene. I så fall skal dere få følgende tips til innhold i skoledelen av partiprogrammet deres: «Skole er ganske viktig. Lærerne kan være gode å ha, men de trenger ikke ha lang utdanning og heller ikke så høy lønn.»
Ikke en spesielt velgervennlig formulering, men den vil i det minste skape samsvar mellom det dere skriver i partiprogrammene deres og det dere gjør i praksis.
Hverken elevene, lærerne eller arbeidsgiver er tjent med et læreropprør. Men det kan unngås. Det er opp til KS. Og det er ikke minst opp til dere som faktisk utgjør KS: Kommune- og fylkestingspolitikerne. Hvor lenge skal dere holde kjeft? Så langt er det i alle fall forbløffende stille…
SI DIN MENING! Vi vil gjerne at du skal bidra med din mening, både på nett og i papir. Send ditt innlegg til debatt@fvn.no
Hva er et godt innlegg? Her er noen tips.