Artist Tom Hugo har skrevet konserten sammen med sin mann Alexander Olsson, og Den Kulturelle Skolesekken (DKS) i Agder står som produsent og faglig ansvarlig for forestillingen. Det finnes en tydelig tanke med hva prosjektet handler om, og hvilket formål det har. I tillegg har alle DKS- tilbud tydelig forankring i læreplanverket, både i overordnet del og de tverrfaglige emnene. Denne konserten handler om annerledeshet og at det er OK. Etter storm i mediene og lokalmiljøet har rektor reversert sin opprinnelige avgjørelse om å avlyse konserten, som nå er tilbake på programmet. MEN, med tilbud om et alternativt opplegg for ungdommer som har foreldre som mener at dette bør ikke deres barn oppleve.
Det kan virke som om en slik løsning er den beste for alle. Tom Hugo får aksept for sin musikk og sine tekster, de ungdommene som har foreldre som ikke opplever dette som vanskelig får være med på en konsert, og andre behøver ikke å forholde seg til det. Men dette er i realiteten en farlig avgjørelse. Det skoleledelsen forteller sine elever nå er at informasjon om annerledeshet er valgfri, og at man ikke skal måtte være med på noe man opplever som utfordrende. Det mener jeg er feilslått taktikk fra rektor. Fellesskolens prosjekt er nettopp å utfordre barn og unge på egne meninger og oppfatninger gjennom felles opplevelser på tvers av kultur, bakgrunn, økonomiske og praktiske forhold, religion og ideologi. På den måten søker vi i Norge å lage en kultur der alle kan finne felles referanserammer og oppnå større grad av forståelse for hverandre. Vi søker å gjøre det fremmede kjent, for da er det mindre skummelt. Det tjener alle på.
Dette er i realiteten en farlig avgjørelse.
Jeg har lest veldig mye om denne saken siden den ble publisert rett før helgen. Det som slår meg er at det ikke virker som om særlig mange av dem som uttaler seg med brask, bram og skråsikkerhet faktisk har sett konserten det er snakk om. Dette er en utbredt trend i tiden, og mange kritiserer kunstuttrykk de så visst ikke har noen intensjon om faktisk å oppleve. Jeg har sett konserten, lest alle tekstene og jobbet med et par av dem. Det er en flott konsert, med solide musikere, og med tekster som alle kan relatere til på ulike vis. De rommer glede, forelskelse, undring, frykt, angst og dypt sinne. Tom Hugo forteller om alle sangene før de fremføres, og forklarer bakgrunnen for dem. Alle elever får teksthefte og kan følge med underveis om de vil. Konserten han holdt på Vågsbygd VGS i fjor, var en veldig fin opplevelse, med gode samtaler i etterkant.
En av sangene det har vært reagert på handler om dagen da nynazistene trampet ned Markensgate i Kristiansand. Dette husker kanskje ikke så mange av dagens 9. klassinger, men den husker jeg godt. Jeg var der, og kan absolutt kjenne på frykten og sinnet Tom Hugo synger om. Likeledes husker jeg ungdommenes motmarsj dagen etterpå, organisert av ungdomspolitikere på tvers av partiene. Med et kjempestort regnbueflagg i front marsjerte vi gjennom byen og tok gatene tilbake. Sinnet og fortvilelsen som ble uttrykt på dialogmøtet med avis, politi og politikere noen dager senere kunne svært mange også relatere til. Alt dette er viktig å informere og undervise om. Akkurat som at vi må undervise om nazistenes systematiske utrydding av grupper som var definert som annerledes, deriblant homofile menn som ble tvunget til å bære rosa trekant som symbol på klærne sine. Svært mange døde i konsentrasjonsleirene. Å være «annerledes» koster.
Uvitenhet er farlig, og fordommer bygger på uvitenhet. Skolen er samfunnets motgift mot uvitenhet. Da kan ikke enkelte foreldres fordommer få lov til å sette dagsorden. For det er det de er; kun fordommer som sitter dønn fast. Så fast at ikke overbevisningen lar seg rokke selv når tekstforfatteren kommer på banen og forklarer intensjonen bak egne ord. I Fædrelandsvennen datert 1.10 sier han «Men det hadde tatt dem to sekunder å ringe og spørre, så kunne de fått vite at teksten handler om å være forbannet over at noen mener vi som er «annerledes» ikke er like mye verdt, forklarer han.»
Uvitenhet er farlig, og fordommer bygger på uvitenhet.
Helt stille i båten sitter nå Oasen skole på Birkelid som også har avlyst konserten, og fraværet av spørsmål rundt deres avlysning er påfallende. Når ble den avgjørelsen tatt? Hvorfor takke ja til en konsert, for i neste runde avlyse? Jeg er rimelig sikker på at også elevene på Oasen har behov for å lære om annerledeshet og hvor farlig fordømmelse er. Og i flokken på skolen er det garantert skeive elever som her hadde hatt muligheten til å oppleve fantastisk bekreftelse på seg selv og egen identitet. Er det virkelig farlig å gi unge mennesker denne typen positive opplevelser?
Jeg håper noen velger å kontakte Oasen og stille ledelsen der til veggs, slik det ble gjort på Flekkerøy. For selv om dette er en skole som velger å gå utenom fellesskolen, skal ungdommene som går der, likevel ut i et samfunn der de treffer svært mange mennesker som er annerledes enn dem selv. Jeg utfordrer herved ledelse ved Oasen til å forklare avgjørelsen, og håper den reverseres. Kan hende håper jeg forgjeves.