Hva er det med dette landet – på Sørlandet?

Vi har det greit på Sørlandet, men vil også kommende generasjoner ha det greit?

Norge ligger på topp når det gjelder beste land å bo i og ligger øverst på lykkebarometeret. Er dette noe av forklaringen på hvorfor vi ikke klarer å ta våre klimaforpliktelser alvorlig? Hva er det som skal til for å ta reelle grep slik at vi kan overlate arven til de neste generasjoner. Og hva gjør vi konkret på Sørlandet?

På Sørlandet har vi mange ambisjoner, men ingen statistikk som forteller at klimagassene går betydelig ned. Derimot ligger vi eksempelvis på topp når det kommer til å regulere arealer til hytteformål som påvirker klima og natur i negativ retning. Men, det er jo så greit å dra på hytta.

Nyhetsbildet på Sørlandet er nok ikke ulikt andre regioner – nyheter om ulykker, boligpriser og kommunesammenslåing har godt med «klikk» og preger visninger i nettaviser og forsider. Klima- og naturomstillingen er overlatt til nasjonale medier.

Norge har ikke klart å kutte klimagasser på samme nivå som andre land. Norge har kuttet 5 prosent siden 1990, mens andre land i EU har kuttet i gjennomsnitt rundt 35 prosent, og nylig kunne vi lese at vårt naboland Danmark har redusert utslippet nær 50 prosent. EFTAs overvåkingsorgan (ESA) har nylig rapportert en klar dom: Norge henger mest etter.

Lars Petter Maltby

Medlem av Klimautvalget 2050, direktør for Prosess21.

Klimautvalget 2050 har på oppdrag fra regjeringen utredet hvilke veivalg Norge står foran for å nå målet om å bli et lavutslippssamfunn innen 2050. Ekspertutvalget påpeker at Klimaloven, som er vedtatt i et bredt forlik i Stortinget, gir oss et utslippsbudsjett i 2050 som blir så lavt at det i hovedsak kun er jordbruket som kan ha utslipp. Andre næringer og aktivitet må i sum bidra med null utslipp. For å realisere dette blir der derfor betydelig press på andre ressurser som skal realisere omstillingen som kraft, areal, biomasse og kompetanse.

Ved lansering av rapporten, offisielt kalt en NOU, tok det kun minutter fra den var tilgjengelig før ulike interesseorganisasjoner kom med utspill. Overskriftene ble preget, ikke overraskende, av anbefalingen om en midlertidig stans av leting etter petroleum i påvente av en strategi for sluttfasen av denne. I løpet av to døgn var det over 75 innlegg som ble publisert.

NOU'en fra Klimautvalget 2050 er et helhetlig dokument på 388 sider og med 20 separate utredninger som underbygger veivalgene og konklusjonene. Vi som deltok i ekspertutvalget, har brukt to år på å samle faktainformasjon om alle faktorer som bidrar til norske klimagassutslipp, og anbefalingene fra arbeidet er uten dissenser. NOU'en sendes nå til alle kommuner, fylkeskommuner, departementer og ytterligere ca. 250 høringsinstanser med høringsfrist 30. januar 2024.

Klima- og naturomstillingen er helt nødvendig. Ansvaret ligger på oss alle. Paradoksalt er investeringsnivået for å realisere kutt i klimagasser gjennom økt fornybar energi, nettinfrastruktur og lavutslippsteknologier i samme omfang som de investeringene som alene gjøres i petroleumssektoren tilsvarende rundt 200 mrd. kr per år. Utfordringen er at klimainvesteringene er ikke lønnsomme så pengene ikke flyter til slike prosjekter. Da er det politikken som må sikre at utslipp ikke er lønnsomt og omstilling er lønnsomt.

Karbonprising er bunnplanken i klimapolitikken, og avgifter som strømmer inn til staten må benyttes til omstillingen. Karbonprising er likevel ikke tilstrekkelig for å få til den nødvendige omstillingen for at det skal tas tilstrekkelig hensyn til knappe ressurser. Det er avgjørende at virkemidlene raskt settes inn på områder der omstillingen tar lang tid. Mange veivalg er gitt når målet er å bli et lavutslippssamfunn, men i Norge gjenstår politikk for omstilling i petroleumssektoren og jordbrukssektoren.

NOU'en og tilhørende anbefalinger ble godt dekket i NRK gjennom Politisk kvarter, Dagsnytt 18 og Dagsrevyen og har bidratt til debatt – det er bra. Men hva skjedde på Sørlandet? Lokale medier fant det mer interessant med nyheter om ulykker, boligpriser og kommunesammenslåing. Dette er jo saker som ikke er greit, men som gir lite perspektiv om det store behovet for omstilling, og det forsterker bildet av at omstillingen ikke angår oss.

Vi som samfunnsborgere har vel i stor grad en følelse av at det er så lite vi kan gjøre annet enn å endre transport- og spisevaner. Men det at vi er engasjerte, bidrar i debatten og ikke minst stiller krav, er viktig. Så kanskje omstillingen kan få et liker-klikk fra deg, eller er ikke det greit? Det krever at klima- og naturomstillingen får mer plass i nyhetsbildet – også på Sørlandet.