Av Gunvor Struksnæs, Kristin Keiserås Bakkane, Vivian Bousoula, Karianne Ekern, Mette Sønderskov, Kikki Berg og Elin Osa

Det er prisverdig å se at hun løfter temaet, er tydelig og foreslår helhetlige tiltak som kan gjøre en forskjell: Elever i ungdomsskolen samt i videregående skal få rett til et toårig tilbud. For å identifisere og stimulere evnerike skal det innføres årlig kursdag for skoleledere, rådgivere og lærere, og skolene skal implementere handlingsplan for å ivareta elevtypen.

Alexander Elmies-Vestergren svarer på dette den 12. november. Han mener at anerkjennelsen av eleven som menneske er viktigst. Han beskriver prestasjonsorientering som det å demonstrere sin kompetanse, hvor målet er å vise hvor flink man er, gjerne sammenlignet med andre elever. Han påpeker videre at det er bred enighet i forskning om at mestringsorientering er mest hensiktsmessig for å fremme læring. Videre viser han til sammenhenger mellom mestringstro og indre motivasjon og at prestasjonsorientering kan være motivasjonshemmende.

Lykkelige barn er et nettverk for foreldre med evnerike barn. Vi har opparbeidet oss bred kompetanse og erfaring på feltet siden foreningen ble stiftet i 2007. Vi er helt enige med Alexander Elmies-Vestergren i at det viktigste er å anerkjenne eleven som menneske og at mestring og indre motivasjon er viktig. Dette betyr genuin aksept for ulikheter og anerkjennelse for den en er. Da er spørsmålet om skole og samfunn egentlig forstår hva dette innebærer for den elevgruppen som Lill May Vestlys tiltaksliste tar utgangspunkt i?

Noen elevers identitet og trivsel er sterkt knyttet til deres akademiske interesseområder. Lykkelige barns erfaring er at læringsbehovet til mange evnerike elever blir oversett og motivasjonsfaktorene misforstått allerede fra skolestart. Barna opplever at de ikke er like viktige som de andre elevene i klassen. Er vi opptatt av likeverd, må evnerike barn og unge få lov til å la sine akademiske evner få komme til uttrykk. De må få anledning til å få positive tilbakemeldinger og anerkjennelse for sine sterke egenskaper – på samme måte som vi anerkjenner sportslige og kunstneriske talenter. Kunnskap om elevgruppen er avgjørende for å gjøre riktige beslutninger både politisk og i skolen. Lykkelige barn håper emnet snart blir innlemmet både i lærerutdanningen og i kommunale handlingsplaner.

Er vi opptatt av likeverd, må evnerike barn og unge få lov til å la sine akademiske evner få komme til uttrykk.

Evnerike barn kan være skoleflinke, men ikke nødvendigvis. De har potensial for å prestere på et høyt nivå, men når et stimulerende læringsmiljø mangler, kan de slukne.

Evnerike barn har visse fellestrekk når det gjelder læring: De har nytte av raskere progresjon samt å kunne gå dypere og bredere inn i læringsstoffet. Indre motivasjon øker når elevene får være i sin proksimale utviklingssone – og får bistand av en som har ytterligere kompetanse til å komme videre i progresjonen når denne stopper opp hos eleven. Dette gir lærings- og mestringsglede. Motsatt vil lavt undervisningstempo og repetisjoner demotivere og føre til underyting, ufrivillig skolefravær og i verste fall «drop-out». Vi heier derfor på tiltakene fra Vestly med muligheter for å komprimere opplæringen og implementere en handlingsplan med gode tiltak som kan gi elevgruppen en bedre skolehverdag. Det er demokratisk å hensynta alle elevgrupper.

Undervisning tilpasset elevens nivå gir mestringsfølelse, og vil føre til at eleven presterer. Dermed utvikles potensialer og talenter blir synlige. Likevel er det slik at akademiske resultater i skolen er tabubelagte. Hvorfor oppfattes det som elitistisk med akademiske prestasjoner, mens talentutvikling i idrett, kunst og musikk anerkjennes og heies på? Barn med akademisk talent holdes nede, og kan dermed tenke at det er noe feil med dem. Det må bli tillatt å være stolt over akademiske prestasjoner i en skole der akademisk læring er en viktig del av målet. Elevenes ferdigheter skal ikke skyves under teppet - det er i hvert fall ikke motivasjonsskapende.

Både økonomiske og menneskelige ressurser går tapt når vi ikke klarer å etablere et utdanningssystem som favner de elevene som faller utenfor normalområdene. Dette gjelder også de elevene som lærer raskere og tenker mer abstrakt og komplekst enn andre.

Skolens oppgave vil fremdeles være å formidle et verdisyn som rommer den fantastiske variasjonen vi har blant elevene. Wendelborg og Caspersen (2016) fant at høyt presterende elever ofte vurderer læringsmiljøet dårligere enn andre elever, og at en større andel opplever å bli mobbet og krenket på skolen sammenlignet med andre elever. Er dette et resultat av at vi ikke tør å heie på de som presterer godt? Dette er trist, ikke bare for de evnerike barna, men også for miljøet rundt: I et grunnleggende anerkjennende miljø spiller man hverandre gode. Forutsatt at hver elev møtes med adekvate tilpasninger og oppnåelige forventninger, vil gode prestasjoner virke motiverende og løfte hele elevgruppen.

Så ja takk til både genuin mestring og anerkjennelse av prestasjoner – eller styrker som vi liker å omtale det.

Foreningen Lykkelige barn er et nettverk for foreldre med evnerike barn. Vi jobber aktivt med å spre kunnskap om barn med stort og ekstraordinært læringspotensial. Foreningen jobber for at evnerike barn skal få utvikle sin selvfølelse og sine evner, og på lik linje med alle andre barn få oppleve læringsarenaer med sosial speiling, læringsglede og mestringsfølelse.

Foreningen er en ideell organisasjon drevet av frivillige.

SI DIN MENING! Vi vil gjerne at du skal bidra med din mening, både på nett og i papir. Send ditt innlegg til debatt@fvn.no

Hva er et godt innlegg? Her er noen tips.