Vi blir stadig flere pensjonister per arbeidende egd. Dette skjer samtidig som forventningene til de offentlige helsetjenestene øker. Fortsetter vi som i dag, vil vi mangle 4000 helsepersonell om bare 17 år. Spørsmålet er: Hvordan skal vi i en slik situasjon videreutvikle gode, trygge og bærekraftige helsetjenester for fremtiden?
Bak konferansen sto #vårtagder. Dette er et samlende begrep for alle aktiviteter som innebærer regional samhandling på tvers av sektorer og fagområder, og som bidrar til å nå målene i regionens felles plan, Regionplan Agder 2030.
Fylkeskommunen skal bidra til samfunnsutvikling i sin region, og har et særskilt ansvar for å være pådriver for å samordne folkehelsearbeidet i fylket. #vårtagder er en viktig arena for samfunnsutvikling, også innen helse. God helse skapes først og fremst utenfor helsevesenet, i barnehager og skoler, på arbeidsplasser og i familier og i nærsamfunn.
Betydningen av denne samhandlingen understrekes i den regjeringsoppnevnte helsepersonellkommisjonen og deres omfattende rapport – «Tid for handling». Kommisjonen hadde som oppgave å «etablere et kunnskapsgrunnlag og foreslå treffsikre tiltak i årene fremover for å utdanne, rekruttere og beholde kvalifisert personell i helse- og omsorgstjenesten i hele landet, for å møte utfordringene i helse- og omsorgstjenestene på kort og lang sikt». Skal vi fortsette å tilby de samme tjenestene på samme måte fremover, betyr det at hver tredje egd i yrkesaktiv alder må jobbe innen helse i 2060. Det er verken mulig eller ønskelig når vi har en rekke andre viktige oppgaver i offentlig og privat sektor som må bemannes.
Helsepersonellkommisjonen viser at vi må ta grep som vil medføre endringer for befolkningen, også i vår region. Både kommunene og sykehuset opplever det mer krevende å rekruttere helsepersonell nå enn før pandemien. Større budsjetter løser ikke disse utfordringene. Norge går tom for arbeidskraft før vi går tom for penger. Vi kan ikke finansiere oss ut av utfordringene og kan heller ikke usolidarisk tømme andre land for deres sårt trengte helsepersonell. Situasjonen vil bli enda mer krevende fremover, og ledelsen ved sykehuset, helsepolitikerne og administrativ ledelse i kommunene og fylkeskommunen og Statsforvalteren ved fylkeslegen må alle ta inn over oss at vi må løse våre samfunnsoppdrag på nye måter. Sammen og hver for oss må vi legge om hvordan vi tilbyr helsetjenester. I Agder tester vi nå ut arenaen Politisk referansegruppe med representanter fra alle fire regionråd i Agder, ledet av fylkesordføreren. På vårt siste møte var det en erkjennelse av at vi må tone ned de fire regionene og tone opp gode helsetjenester for ett samlet Agder.
Både kommunene og sykehuset opplever det mer krevende å rekruttere helsepersonell nå enn før pandemien. Større budsjetter løser ikke disse utfordringene.
I Agder har vi et godt utgangspunkt. Sykehus og kommuner samarbeider med Universitetet i Agder (UiA) om utdanning av flere grupper helsepersonell. Gjennom UiO Campus sør ved Sørlandet sykehus som åpner i august, vil vi utdanne egne leger til sykehus og kommuner – som vi jobber for at skal finne seg godt til rette og bli værende enten på sykehuset eller i kommunene som fastleger eller sykehjemsleger.
Helsepersonellkommisjonen mener at vi må prioritere tøffere. Vi må våge å velge bort noe av det vi gjør i dag som ikke er kunnskapsbasert. En del av livets påkjenninger blir i dag sykeliggjort og belaster helsevesenet. I tillegg har vi en medikamentindustri som ønsker at flest mulig skal bli deres kunder. Dette bidrar til overbehandling og overdiagnostisering med ingen eller negativ helseeffekt.
Samtidig er det andre pasientgrupper som ikke får tilgang til behandling med god effekt. Overbehandling og underbehandling skjer side om side og er grundig omtalt i flere rapporter. Helsepersonellkommisjonen har innført et nytt begrep: Hus og hytte. I dette ligger at en ansatt vil ha sin hovedtilknytning ett sted (hus), men vil også måtte kunne jobbe et annet sted (hytte). Det kan eksempelvis være at man i all hovedsak jobber som geriater på sykehuset, men i tillegg tar vakter ved et kommunalt sykehjem. På den måten får vi utnyttet kunnskapen enda bedre, og vi overfører kompetanse mellom de ulike delene av helsetjenesten.
I Agder har vi flere prosjekter der kommunen og sykehuset samarbeider om pasientene som bor hjemme. Teknologi gjør dette mulig. Nå kan eksempelvis hjemmesykepleien få bistand fra helsepersonell på sykehuset via kamera, slik at pasienten kan stelles hjemme og slipper og kjøres unødvendig til sykehuset. Dette er en form for samarbeid vi vil se mer av fremover. Det fordrer at vi tror på hverandres intensjoner, at vi får anledning til å prøve ut og at rammene rundt er trygge. Vi har et godt utgangspunkt for samarbeid i vår region, med gode kommunehelsetjenester og høy kvalitet på sykehusets tjenester. Vi må passe på at vi beholder den gode samarbeidskulturen, også i mer krevende tider. Det fortjener Agders befolkning.