Kommende generasjoner skal ha minst de samme mulighetene som i dag til å leve gode liv. Da må vi bevare naturen og ha et klima som er levelig for dyr og planter som er her i dag. Hvordan vi bruker landområdet vi bor på, avgjør.
I Norge er det kommunene som er ansvarlig for arealplanleggingen. God planlegging krever tilgang på oppdatert kunnskap, og Agder fylkeskommune har derfor laget et arealregnskap for Agder fordelt på hver av de 25 kommunene i fylket. Formålet med arealregnskapet er å bidra til kommunenes kunnskapsgrunnlag.
Naturen har fått sin Parisavtale
Regnskapet viser omfanget av arealer kommunene har bygd ut og hva arealene benyttes til. I Agder utgjør det bebygde arealet med boliger 39 prosent, fritidsboliger 18 prosent og næring 14 prosent. Arealbudsjettet har også oversikt over arealene som kommunene ønsker å bygge ut. Det vil for eksempel si planlegging av hvor hus og hytter kan bygges, hvor veier kan rulles ut, og hvor kommunen ønsker at industri eller andre næringer skal etablere seg. I tillegg viser arealbudsjettet hvilke arealtyper som vil bli bygd ned som for eksempel myr, ulike skogstyper og dyrket mark.
Sett i lys av naturavtalen i Montreal der 193 land ble enige om å verne 30 prosent av verdens areal både på land og sjø innen 2030, er det enda viktigere enn før å ha kunnskap om hvordan vi har brukt, eller planlegger å bruke vårt areal. Alle land, og dermed også kommunene i Norge, må bidra til å nå målet satt i Montreal. Omtrent 18 prosent av landarealet i Agder er vernet i dag.
Hvordan vi bruker våre arealer er viktig fordi det handler om hvordan vi utnytter naturen. Naturen må brukes og bevares på en best mulig måte. Det vil si at vi må finne en balansert bruk av den som gjør at dagens og kommende generasjoner kan få gode liv.
Arealregnskapet for Agder viser at 2,2 prosent av landarealet i Agder er bebygd, 1,7 prosent er dyrka mark, og resten, 96,1 prosent er skog, åpen mark, myr og vann. Både klimautslipp, landbrukspåvirkning, oppsplitting av leveområder som følge av veier og kraftlinjer og annen aktivitet, gjør at det aller meste av naturen er påvirket av menneskelig aktivitet i en eller annen form. Tallene viser at vi burde ha gode muligheter til både å oppfylle vår andel av naturavtalen, og likevel kunne ta i bruk nok areal til andre formål enn vern. For å finne den rette balansen mellom bruk og vern er det imidlertid nødvendig med god planlegging.
Totalt er det avsatt nesten 630 millioner kvadratmeter til utbyggingsformål i kommunale planer i tiden framover. Det er det samme som 787.500 håndballbaner. Vi har også beregnet hvor mye av de planlagte byggeområdene som gjenstår å kunne bygges ut. Beregningene viser at denne planreserven utgjør omtrent 235 millioner kvadratmeter, som utgjør 287.500 håndballbaner. Dette er arealer som i dag i all hovedsak er natur.
Det betyr at vi planlegger å øke det bebygde fotavtrykket vi har etablert fra istiden frem til i dag med 60 prosent de neste årene.
Det betyr at vi planlegger å øke det bebygde fotavtrykket vi har etablert fra istiden frem til i dag med 60 prosent de neste årene.
Når vi fordeler det totale planlagte arealet på ulike bruksområder, viser tallene 16,5 prosent på bolig, 55,7 prosent på fritidsboliger, 7,5 prosent på næring og 20,3 prosent på andre formål som veier, skoler og landbruk.
Hva sier disse tallene oss? Har kommunene planlagt å bruke for mye nytt areal til bebyggelse? Dersom de har det, hva bør tas ut? Hva med fordelingen på ulike formål? Har de satt av for mye areal til fritidsboliger og for lite til næring?
Har kommunene planlagt å bruke for mye nytt areal til bebyggelse? Dersom de har det, hva bør tas ut?
Ved hjelp av arealregnskap og budsjett har vi et bedre grunnlag for å diskutere slike spørsmål, drøfte målkonflikter og lage bedre arealplaner. Tallene viser oss også mulighetene vi har. Vi kan redusere den totale mengden areal vi planlegger å bygge ut samtidig som vi omfordeler noe av bruken til formål som gir større positiv effekt for samfunnsutvikling, natur og klima.
Det foregår store satsinger innen grønn industriutvikling i Agder. Disse satsingene bidrar til regionens bærekraft, men krever mye næringsareal. Det kan dermed bli behov for mer enn det planlagte arealet avsatt til næringsformål. En løsning kan være at noe av arealet som nå er bundet opp til fritidsboliger heller brukes til næringsformål. Da kreves politisk vilje til å omprioritere bruk av arealer, og til å samarbeide om arealbruk på tvers av kommunegrensene. Dette er en utfordrende øvelse, men sannsynligheten for å få det til øker dersom vi setter søkelys på gevinstene det vil gi. I form av klimavennlig industri, gode arbeidsplasser og attraktive rekreasjonsområder for mennesker, samtidig som vi tar vare på naturmangfoldet.
Agder fylkeskommune gjør sin del av arealplanarbeidet. Rett før jul sendte vi tre regionale planer ut på høring. Hovedmålet med planene er å få til en arealbruk som er bærekraftig og effektiv. Areal er for verdifullt til å sløses med, og det må brukes til de rette tingene på de rette stedene. Får vi til det, skaper vi en region som er attraktiv å leve og jobbe i, og som samtidig sikrer naturmangfoldet.
SI DIN MENING! Vi vil gjerne at du skal bidra med din mening, både på nett og i papir. Send ditt innlegg til debatt@fvn.no
Hva er et godt innlegg? Her er noen tips.