Kommunestruktur sett fra en i skoleledelsens side

Skolesektoren ble godt drevet i gamle Søgne kommune. Strukturene var oversiktlige og samarbeidet skolene imellom, og mellom skolene og kommunen, var bra. Hver enkelt skole fikk også bevilgninger som overgikk skolene i Kristiansand.

I forkant av den nye kommunen var mange spent på hva slags endringer som ville komme. Og det kom endringer, noen ble opplevd som negative, i form av innsparinger og modeller for hvordan pengene skulle fordeles mellom skolene. Men det kom også endringer i form av større systemer for samarbeid, nye strukturer, større fagmiljøer og mer ressurser i støttesystemene.

Mens gamle Søgne kommune profiterte på samarbeid på tvers av profesjoner og miljøer, har man i Kristiansand kommune fått mulighet til å tilhøre større fagmiljøer innen hvert enkelt fagfelt. Fagfellesskapet i oppvekst i Kristiansand er naturlig nok større enn det var i gamle Søgne. Det var fordeler med samarbeidet i gamle Søgne, men det er store fordeler med et større faglig fellesskap innad i profesjonene også. Disse endringene mener jeg har bidratt positivt for elevene i Søgne, og jeg vil påstå at det har bidratt til at elevene i gamle Søgne kommune har minst like godt utbytte av skolehverdagen som de hadde før kommunesammenslåingen.

Hvis vi legger til grunn resultatene på nasjonale prøver som ble lagt fram for oppvekstutvalget 12.12.23, ser vi tegn til dette: Skolene i gamle Søgne kommune har fått bedre resultater over tid. Her er det forskjeller mellom skolene og fra år til år, men likevel ser vi tydelige tendenser, både på prøvene elevene tar i 5.klasse og i 8.og 9.klasse. Som leder for Fag og utvikling i Kristiansand kommune, Eivind Eikeland, la fram i oppvekstutvalget, viser resultatene over tid at gjennomsnittet av skolene i Søgne har hevet seg de tre årene fra 2020-2023 sammenlignet med perioden 2016-2019, med nesten ett skalapoeng pr prøve.

Det er oppsiktsvekkende resultater, særlig siden Nasjonale prøver er den beste indikatoren vi har på elevenes læringsutbytte før eksamen.

Disse og de øvrige resultatene som ble lagt fram for oppvekstutvalget viser oss at skolene i Kristiansand kommune jobber godt for at elevene i kommunen skal oppleve mestring og læring. Slik jeg ser det har det sammenheng med økt fokus over tid, fokus på resultater og systematisk arbeid, og hvordan vi kan jobbe for å bedre lese- og regneferdighetene. Jeg mener det handler om systematisk arbeid over tid, et arbeid som også ble igangsatt allerede mens Søgne var en egen kommune, men som i kraft av større fagmiljøer har fått fart på utviklingen. Jeg tror det er uklokt å avbryte denne utviklingen og gi slipp på fagmiljøene som bidrar til at elevene i gamle Søgne kommune lærer enda mer enn før.

Jeg er også av den oppfatning at også at elever som har behov for et lag rundt seg, profiterer på å være en del av et større fellesskap. PPT har fått flere fagressurser å spille på, samarbeidet på tvers av helse og oppvekst har fått god kraft samlet i de ulike Familiens hus. Som en del av et større fellesskap har eleven i Søgne fått tilgang til andre alternative opplæringsarenaer, for eksempel bruker Kristiansand kommune Dyreparken som alternativ opplæringsarena, og kommunens ressursteam og mobilt team involverer seg i elevsaker og bidrar til å styrke laget rundt barna på de enkelte skolene. Så selv om bevilgningene til enkeltskolene i Søgne gikk ned ved sammenslåingen, ble det tilført ressurser i form av gode systemer og instanser rundt elevene som trenger ekstra tilpasninger.

Det hevdes ofte i leserinnlegg og diskusjoner at alt som var bra i Søgne og Sogndalen ble borte i overgangen til ny kommune. At Kristiansands «dårlige» systemer ble enerådende. For oppvekstsektoren kan jeg ikke se at det stemmer.

Søgne kommune etablerte et eget elevombud i 2016. Elevombudet var en uavhengig fagperson som hele tiden hadde barna i fokus. Denne stillingen ble videreført inn i Kristiansand og videreutviklet og tilpasset den nye kommunen.

Fra mitt perspektiv ser jeg ikke at elevene i gamle Søgne kommune har mindre faglig og sosialt utbytte av skolen enn før kommunesammenslåingen. Tvert imot ser jeg at elevene i gamle Søgne kommune har hatt en positiv faglig utvikling etter at kommunene ble slått sammen, og at potensialet som ligger i en større kommune, større og bredere fagmiljø og flere å spille på, vil komme elevene i Søgne til gode. I likhet med andre profesjoner har skolesektoren etter mitt syn profitert på å være tilknyttet et større profesjonsselskap, bredere kompetanse og flere og mer spesialiserte fagpersoner.

Alt er ikke perfekt i den nye kommunen innen skole, men det var det heller ikke i gamle Søgne kommune. Fra mitt perspektiv kan jeg ikke se at ei reversering vil tjene elevene. Det er mer hensiktsmessig for elevene at vi fortsatt kan bidra til å videreutvikle en velfungerende skolesektor i Kristiansand.