Starten på bråket som utspilte seg tirsdag 1. mai 1934 i Kristiansand, var at vinduene til arbeideravisen Sørlandet i Dronningensgate 34 var blitt overmalt med hakekors. Redaktøren i avisen, den kjente Arbeiderparti-veteranen Olaf Scheflo, mente at en gruppe bestående av 50-60 fascister var ansvarlig for provokasjonen. Fascistene måtte nå settes på plass, og han uttalte at det nå var slutt på «forsøk på å sjikanere og terrorisere de organiserte arbeidere».

Det kan ha vært denne økende spenningen som gjorde at den 19 år gamle AUF-eren Wilhelm Emanuel Hallstrøm-Berntsen bestemte seg for at dersom det tyske konsulatet i Tollbodgata 7 heiste hakekorsflagget på arbeidernes dag, måtte noen gripe inn.

Konsul von Riegen gjorde som flere tyske konsuler i Norge denne dagen. Fra balkongen i 2. etasje i Tollbodgata 7, der det var festet to flaggstenger i smijernrekkverket, heiste konsulen to flagg. Mot vest hang det tyske rikstjeneste- flagget, og mot Tollbodgata 9 vaiet hakekorsflagget.

foto
Hans Thorwild Thomassen. Foto: Reidar Kollstad

Hallstrøm-Berntsen kom seg opp i 2. etasje i Tollbodgata 9, som var nabohuset til konsulatet. Fra vinduet nærmest konsulens balkong hadde han rigget seg til med en lang stang med knivblad i enden, og med denne fikk han kuttet en av snorene til hakekorsflagget. Flagget ble fortsatt hengende, og fordi politiet allerede var på vei, lyktes det ikke aksjonisten å få flagget helt ned.

Politiet sperret av Tollbodgata utenfor konsulatet, og ifølge avisen Sørlandet 2. mai 1934, var det politifullmektig Rynning-Tønnesen som hadde «kommando over styrkene». En mengde folk stimlet til, og ingen fikk passere. Ifølge Sørlandet skulle en person ha spurt Rynning-Tønnesen om «hva om det kom en doktor?» Svaret fra Rynning-Tønnesen var klart «Javel, men ingen undtagen doktorer og jordmødre får lov å passere.»

Dagen etter denne episoden arresterte og fengslet politiet to personer. Det var journalist i avisen Sørlandet Per Monsen (21 år) og AUF-eren Thoralf Hultmann (24 år ) som jobbet som maler. Monsen ble siktet for «forhaanelse» av det tyske flagget og Hultmann for vold mot politiet. Aksjonisten Hallstrøm-Berntsen ble ifølge Rynning-Tønnesen ikke arrestert fordi han lå syk med en benskade.

Arrestasjonene førte til at avisen Sørlandet sendte ut et flygeblad om saken, og det samlet seg utover ettermiddagen flere hundre personer foran rådhuset på torget. Monsen var allerede satt fri, men Hultmann satt fengslet, og ifølge Fædrelandsvennen 3. mai 1934 ble det ropt at «Hultmann skulde slippes fri, og at man ikke vilde gi op før politiet hadde kapitulert».

Hultmann ble satt fri etter møte i forhørsretten 3. mai, og saken mot ham kom opp i august samme år. Der ble han frikjent for anklagen om å ha hindret politiet i å komme inn i Tollbodgata 9. Hallstrøm-Berntsen ble dømt til å betale en bot på 50 kroner.

Avisene i Kristiansand forholdt seg ikke uventet svært ulikt til aksjonen mot hakekorsflagget i Tollbodgata 7.

Avisene i Kristiansand forholdt seg ikke uventet svært ulikt til aksjonen mot hakekorsflagget i Tollbodgata 7.

Spesielt steilt var forholdet mellom arbeiderpartiavisen Sørlandet og den konservative Christianssands Tidende. Redaktør Scheflo i Sørlandet forsvarte aksjonen mot hakekorsflagget som en moralsk handling og skrev 2. mai at «Fra et sosialistisk synspunkt er det en i aller høyeste grad moralsk handling å rive ned et hakekorsflagg.» Dagen etter fortsatte Scheflo med kraftig kritikk av politiet for i det hele tatt å foreta arrestasjoner og ville ha politimester Hermansen fjernet. På lederplass skrev Scheflo: «Hermansen må fjernes fra det embete han innehar og som han vanskjøtter og misbruker i aldeles utrolig grad.»

Christianssands Tidende støttet politiet i arrestasjonene og kritiserte Scheflo for å støtte en «pøbelaktig handling». Avisen hevdet at hakekorsflagget markerte «Det tyske arbeids dag». Det måtte også arbeiderbevegelsen respektere.

Også Fædrelandsvennen uttalte seg skeptisk til støtten aksjonistene fikk av avisen Sørlandet. På lederplass i Fædrelandsvennen ble det 3. mai stilt spørsmålet om hva Scheflo ville si dersom «fascistpøbelen skar ned Sovjets flagg utenfor et russisk konsulatkontor».

Hakekorset og varianter av dette finnes i mange ulike kulturer og har opp gjennom historien hatt ulike betydninger. Det har symbolisert sol, vært brukt i personlige bumerker og finnes blant annet som ren dekor i tekstiler fra Osebergskipet. Nazistene tok hakekorset som sitt symbol fra 1920-årene, og etter Hitlers maktovertakelse i januar 1933 ble hakekorsflagget det offisielle tyske flagget. Etter hvert ble hakekorset et symbol på makt, vold og okkupasjon.

Flere episoder på 1930-tallet i Kristiansand viste et anstrengt forhold mellom arbeiderbevegelsen og politiet. Da det virkelig ble alvor fra 9. april 1940, viste det seg at et nærmest samlet politikorps med Carl Rynning-Tønnesen i spissen og flere kjente personer i arbeiderbevegelsen stod samlet mot fascismen.

Per Monsen ble arrestert for illegalt arbeid i 1941 og satt en kort tid i fengsel. Han jobbet videre under krigen ved Det norske pressekontor i Stockholm og ved Regjeringens informasjonskontor i London. Thoralf Hultmann ble arrestert av nazistene 27. januar 1944 blant annet for å hjelpe flyktninger. Han ble torturert og forhørt på arkivet, Gestapos hovedkvarter i Kristiansand.

Sammen med flere norske krigsfanger omkom Thoralf Hultmann da fangeskipet Westfalen gikk på en mine utenfor vestkysten av Sverige 8. september 1944.