Historisk sett så kan det hevdes at to fungerende demokratier aldri har gått til krig mot hverandre. Demokratier løser konflikter med kompromisser. I The Economists demokratiindeks – som måler graden av demokrati i et land – får Russland i 2021 3.2 poeng på en skala fra 1 til 10, og havner i klassen for autoritære regimer. Ukraina som får 5.6 poeng, er i en klasse som kalles hybridregimer. Som ofte forklares som en stat som formelt sett er demokratisk, men hvor demokratiet fungerer dårlig og hvor menneskerettighetene ofte brytes. Norge, som er på førsteplass i indeksen, får 9.8 poeng.

foto
Helge Sten Thorbjørnsen. Foto: Rune Øidne Reinertsen

Putin som president i et autoritært regime, står ikke ansvarlig overfor folket, som de politiske lederne gjør i et demokrati. I autoritære regimer så er det ikke folket som kontrollerer sine ledere, der er det lederne som kontrollerer folket. Eller prøver på det. Denne kontrollen kan utøves på forskjellig vis. Det gir mange tyranner mange eksempler på. Det har tyranner i autoritære regimer prøvd på fra tidenes morgen. Kontroll både på kort og lang sikt. I moderne tid så må pressen knebles. En eventuell opposisjon må holdes i sjakk. Med alle midler.

Tale- og forsamlingsfriheten må kun være en papirbestemmelse. Og menneskerettigheter finnes ikke. Det er første skritt på veien mot diktatur.

Men på lang sikt så må «andre Metoden» tas i bruk. Et totalitært styre vil i tillegg til det som er nevnt ovenfor, søke å regulere befolkningens privatliv, deres hverdag, og ha som ambisjon at befolkningen aktivt slutter opp om en offisiell ideologi. De vil styre befolkningens tanker. De vil styre alt.

I år er det 80 år siden norske lærere ble utsatt for de samme truslene. Trusler om å miste jobben dersom de ikke fulgte Quislings ordre.

Og hvordan gjør de det? Putin har lært av blant annet Hitler og Goebbels. En løgn blir en sannhet hvis den fortelles ofte nok og hvis den er stor nok. Slike løgner har fått et moderne navn. De kalles nå for et narrativ. En oppdiktet historie. Hitler diktet opp historier om menneskeraser, om ariere og om jøder. Putins begrunnelse for å angripe Ukraina var å beskytte Russland fra angrep fra NATO. Det er hans narrativ til det russiske folk. Og dette narrativet er blitt pensum i de russiske skolene. Som nazisme var det i de tyske og i de tyskokkuperte land. Og russiske lærere må følge Putins ordre. Og undervise i putinisme. Hvis ikke, får de sparken. Eller blir avstraffet på annet vis.

I år er det 80 år siden norske lærere ble utsatt for de samme truslene. Trusler om å miste jobben dersom de ikke fulgte Quislings ordre. Han ble ministerpresident 1. februar 1942. Oppnevnt av den tyske okkupasjonsmakten og hadde som oppdrag å nazifisere Norge. Og han begynte med skolene og elevene og lærerne. En norsk Hitlerjugend skulle skapes. Men det ville ikke norske lærere være med på.

Mellom kl. 06 og 06.30 fredag 20. mars 1942 banket norske lensmenn og norsk statspoliti på mange dører rundt om i hele Norge. Ut fra over 1100 lærerboliger hentet de over 1100 lærerne. For å sende dem til arbeidsleir i Kirkenes. De var plukket ut for å ta straffen for at rundt 14.000 norske lærerne ikke ville melde seg inn i Norges Lærersamband, Quislings nyopprettede nazistiske lærerorganisasjon. 90 prosent av lærerne nektet å melde seg inn. De sendte en protestparole til departementet hvor de tok avstand fra NS’ ideologi. Av de 1100 arresterte ble 641 sendt nordover til en tvangsarbeidsleir i Kirkenes.

8 prosent av den norske lærerstanden var fjernet fra sine stillinger. De gjenværende nektet å vikariere for dem. Det medførte selvsagt store problemer for skolevesenet, og til slutt måtte Quisling gi opp.

Lærerne ble utover høsten 1942 løslatt i puljer. De siste Kirkenes-fangene slapp fri i november. Vilkåret for frigivelsen var at de internerte lærerne godtok innmelding i Lærersambandet, som myndighetene i mellomtiden hadde lovet skulle være en upolitisk organisasjon.

Quisling ga opp og la skylda på lærerne for at han mislyktes i sin nazifisering av Norge. Og lærerne kom hjem – hver til sitt – og fortsatte sitt arbeid som før. Uten nazifisering på pensum. Det er å håpe at det samme skjer i Russland. At den lærermotstanden som forhåpentligvis finnes i landet, lykkes i å stå imot kravet om å undervise i putinisme i den russiske skolen. Det er viktig – ikke bare for Russlands framtid – men også for utviklingen av demokrati, rettsstat og menneskerettigheter i hele Europa. For ikke-demokratiske ideologier har vist seg å være smittsomme.

Et fungerende demokrati er en fredsgarantist. Og velutdannede lærere; tillitsfulle, myndige, anerkjente, godt betalte lærere; selvstendige og ikke minst motiverte lærere, er garantistene for et velfungerende demokrati. Det burde vært vektlagt under forhandlingene om lønns- og arbeidsforhold i offentlig sektor.

Den norske læreraksjonen vakte oppsikt over hele verden både under og etter krigen. Og har sannsynligvis inspirert president Roosevelt i hans «Look to Norway» tale i september 1942.

SI DIN MENING! Vi vil gjerne at du skal bidra med din mening, både på nett og i papir. Send ditt innlegg til debatt@fvn.no

Hva er et godt innlegg? Her er noen tips.