Spesielt har flommen og de store ødeleggelsene i Pakistan gjort inntrykk. I april førte høye temperaturer på over 50 grader C i lavlandet til stor snøsmelting i Himalaya og alvorlige skogbranner. I månedene som fulgte kom et monsunregn som noen steder var 5 – 7 ganger så kraftig som i et normalår. Den dødelige kombinasjon av smeltende isbreer og kraftig regn førte til at 1/3 av Pakistan ble satt under vann, og store områder kommer sannsynligvis til å være oversvømt i måneder framover.

Å fastslå de totale skadevirkningene er vanskelig, men offisielle rapporter anslår skadene til å være over 30 milliarder dollar. I tillegg har det skjedd varige skader som er vanskelige å tallfeste, for eksempel skal 18.000 kvadratkilometer jordbruksland være skylt bort i et land der mange småbrukere allerede sliter med å brødfø familiene sine. Dette er et område som er større enn bruttoarealet til hele Agder fylke.

Ledende vitenskapsmenn har foretatt en foreløpig studie av katastrofen. Det var ikke uventet at noe slikt kunne skje, og forskere konkluderte med at menneskeskapt klimapåvirkning har økt styrken av oversvømmelser i landet med 50 prosent.

Tall fra Verdensbanken viser at Pakistan bare bidrar med 0,8 prosent av det globale klimautslippet. En oversikt fra organisasjonen Germanwatch har beregnet at Pakistan ligger på en 8. plass på en indeks som anslår faren for å bli rammet av alvorlige klimaendringer. Pakistan har bidratt lite til de globale klimaendringene, men faren for å bli rammet av skadevirkningene er likevel stor. Ødeleggelsene i Pakistan er en forsmak på hva som vil skje ulike steder i verden dersom det ikke kommer en rask og koordinert aksjon for å redusere utslipp og beskytte sårbare land.

Kristen Fløgstad. Foto: Lars Hoen

Statistikken til Verdensbanken viser at hver innbygger i Pakistan i snitt hadde et utslipp på 0,9 tonn CO2 i 2019. Tilsvarende utslipp per innbygger i Norge, Kina og USA det samme året var henholdsvis 6,7, 7,6 og 14,7 tonn CO2.

Det er de rike industrilanda som historisk har bidratt mest til klimakrisa, og det er et beklagelig faktum at disse landa ikke har fulgt opp løftene de har gitt på flere av FNs klimakonferanser om støtte til tiltak i fattige land som rammes hardt. FNs generalsekretær Guteres har uttalt seg tydelig om situasjonen i Pakistan: «Pakistan trenger massiv økonomisk støtte. Dette er ikke et spørsmål om medlidenhet, men om rettferdighet!»

Det som har skjedd i Pakistan er et tydelig varsel om de alvorlige konsekvensene dersom brenning av fossil energi fortsetter i dagens tempo, og ingen del av kloden kan føle seg trygg. Om noen år kan vi risikere at klimakrisa kommer mye nærmere oss, for eksempel kan en matvarekrise kombinert med tørke i Nord-Afrika føre til flyktningstrømmer nordover mot Europa. Afrika er det kontinentet som har bidratt minst til globale klimaendringer, men likevel er innbyggerne på dette kontinentet mest rammet. Uganda med årlig utslipp på 0,1 tonn CO2 per innbygger er et eksempel på dette siden mange småbønder har vært hardt rammet av tørke det siste året.

Vi står midt opp i flere kriser internasjonalt, men det haster likevel mer enn noen gang å redusere avhengigheten av fossil energi. Mange venter på mer politisk handling, og heldigvis er det flere bedrifter og fond som nå melder at de vil redusere klimaavtrykket. Det var en positiv nyhet at Statens Pensjonsfond Utland nylig annonserte at de bare vil investere i selskaper som går for nullutslipp innen år 2050. Fondssjef Nicolai Tangen uttalte samtidig at et oljefond i en ødelagt verden ikke er noe verdt, og at fondet har et mål om å bli verdens ledende investor på håndtering av klima. Forhåpentligvis ser en resultater av denne politikken før 2050, for det er en fare for at noen selskaper vil lage fine langtidsplaner som de har problemer med å følge opp. Det har også mye større effekt dersom tiltakene begynner å virke tidlig i perioden i forhold til at de først blir gjennomført like før 2050.

Det var en positiv nyhet at Statens Pensjonsfond Utland nylig annonserte at de bare vil investere i selskaper som går for nullutslipp innen år 2050. Fondssjef Nicolai Tangen uttalte samtidig at et oljefond i en ødelagt verden ikke er noe verdt.

Prisen på fossil energi er ekstra høy nå, og det er usikkert hvor lenge det vil fortsette å være slik. En studie fra universitetet i Oxford viser at prisene på fossil energi korrigert for inflasjon og kortvarige markedsendringer ikke har endret seg mye de siste 100 år. Da er det annerledes med prisen på sol og vind som har gått ned med nesten 10 prosent årlig i flere år nå. Med en sterk satsing på alternativ energi de nærmeste tiår er det ventet at prisen vil gå ytterligere ned, og i mange land er sol og vind allerede de rimeligste energiformene.

Investeringer i fornybar energi blir stadig mer økonomisk fornuftig, siden prisen fortsatt ventes å gå ned. Professor Doyne Farmer ved et økonomiinstitutt i Oxford uttalte nylig følgende til BBC: «Konklusjonen er at vi alle bør satse kraftig på en overgang til grønn energi for å spare penger. Også for klimafornektere er det fornuftig å gjøre dette.»

SI DIN MENING! Vi vil gjerne at du skal bidra med din mening, både på nett og i papir. Send ditt innlegg til debatt@fvn.no

Hva er et godt innlegg? Her er noen tips.