I havvindsatsingen som regjeringen nylig varslet, inngikk et område i Skagerrak som har fått det poetiske navnet «Sønnavind». Det er vel ikke en mild sønnavindsvals som skal gi oss strøm i bøtter og spann?
I Oksøy-Ryvingen landskapsvernområde ble lakseindustri presentert som blå næring, Nye Veier har benevnt E39-utbyggingen som miljøvennlig, industrisatsingen mange bejubler er så irrgrønn at det skjærer i øyne og ører.
Hvorfor ikke være ærlig på at all industrisatsing har konsekvenser for natur og artsmangfold uten å tilsløre realitetene? Havvind kan snarere karakteriseres som svart og grisete når vi ser hva det innebærer i kystkommuner som Lindesnes og Lyngdal med nedsprengning av uerstattelig kystnatur, og i Kina hvor nødvendige mineraler til turbinene produseres, etterlater gruvedriften enorme giftpøler. Havvind skal være bærekraftig, blir det hevdet, men hva er det?
Hvorfor ikke være ærlig på at all industrisatsing har konsekvenser for natur og artsmangfold uten å tilsløre realitetene?
Nordsjø Syd dekker 3966 km2 helt syd i vårt havområde i Nordsjøen mot Danmark, hvor det etter planen skal etableres 1500 vindturbiner. De skal være bunnfaste ved at de bærende konstruksjonene presses mange meter ned i havbunnen. Den består her av grus og sand etter istiden. Derfor har den særegne og viktige småfisken tobis (sil) tilhold her. På engelsk heter den «sand eal» som er et mer dekkende navn siden den i deler av året ligger nedgravd i sand og grus. Tobis er en økologisk nøkkelart da den er svært næringsrik, matkilde for mange kommersielle fiskearter, sjøpattedyr og ikke minst sjøfugl. Den har stor økonomisk betydning som råstoff til mel og olje. Men nettopp i Nordsjø Syd er Norges viktige, eneste kjente gyteområde for tobis. Eggene fester seg til bunnen før de klekkes. Yngelen oppholder seg i området en tid før den trekker bort og vender tilbake til området for å gyte.
Da statsråd Terje Aasland presenterte regjeringens havvindsatsing nylig, nevnte han at det skulle tas særlige hensyn til gyteområder. Problemet er imidlertid at det allerede er utlyst blokker for havvindetablering i Nordsjø Syd, altså i ett av vårt alle viktigste gyteområder for fisk. Det skjedde 29. mars i år. Med god grunn bør vi være svært bekymret for hvordan anleggsarbeidet med pæling, graving og sprengning og drift av turbinene med vibrasjon og elektrisk stråling kan påvirke den marine økologien.
Havvind og andre energianlegg til havs er knyttet sammen med undersjøiske strømkabler som produserer magnetiske felt. Effekter fra vindturbinene som påvirker den marine naturen er kontinuerlig akustisk støy når turbinene produserer strøm og elektromagnetisme fra kablene. De kan påvirke fisk, særlig fiskelarver og yngel. Forskning på dette er i en tidlig fase, men undersøkelser gir klare indikasjoner på negativ påvirkning. Det er sannsynlig at en spagetti av kabler med magnetiske felt i Nordsjøen vil ha flere uheldige økologiske virkninger, trolig også på orienteringsevnen til sjøpattedyr.
NVE utarbeidet i 2012 en rapport, «Strategisk havvindsatsing», hvor m.a. Nordsjø Syd inngår. Her fremgår at det er flere sider ved havvind som verken er nevnt eller utredet, og at kunnskapsgrunnlaget er høyst utilstrekkelig på flere av de områdene som er utredet. For eksempel står det om sjøfugl, sitat: «Kunnskapsgrunnlaget for sjøfugl i Nordsjø Syd 1 og 2 vurderes å være dårlig».
På Vestkysten av Danmark oppsto det sist høst sykdom på husdyr etter å ha beitet på kystnære områder der «havskum» hadde drevet inn fra Vesterhavet. Det kan dreie seg om forurensing med pfas-innhold, sannsynlig etter avskalling fra den ytre coatingen på turbinblader.
OED har gjort beregninger over avskalling av mikroplast fra vindturbiner til havs. Fra Nordsjø Syd vil det i løpet av 10 år bli tilført ca 2,225 tonn med mikroplast til Nordsjøen! Mikroplast akkumuleres i næringskjeden og utgjør en betydelig kilde til forurensing med sannsynlig funksjonsforstyrrelser spesielt på mikroorganismer og yngel som resultat.
I desember underskrev regjeringen Naturavtalen i Montreal. Med det forplikter statsråd Barth Eide oss til å verne 30 prosent av naturen vår, både hav og land innen 2030. For havområdene våre står det ekstra dårlig til. Bare 4,27 prosent er i dag vernet. Skal miljøminister Barth Eide og regjeringen ha troverdighet etter hva den har lovet, bør arbeidet med vern av natur være i god gang allerede. Forslagene må så fremlegges med forpliktende oppfølging før havvindeventyret tar av.
«Nå er det naturens tur», sa Barth Eide så kjekt til oss i desember. Nordsjø Syd peker seg ut som et område som bør kvalifiserer til marint vern. Ja, det haster virkelig med å verne havene våre, ikke minst når vi ser hvordan næringsinteresser og politiske partier ivrer for gruvedrift på havbunnen.
Havressursloven og naturmangfoldloven fremhever begge føre-var-prinsippet. Mangel på kunnskap skal ikke brukes som begrunnelse for å unngå uopprettelig skade på naturmiljøet. Havvindsatsingen i Nordsjøen som regjeringen nå forserer, har så mange uavklarte forhold og kunnskapshull at føre-var-prinsipp bør få politikerne til å besinne seg.
Nordsjø Syd og annen havvindsatsing må settes på vent til tillitvekkende forskning foreligger om alle sidene ved den «bærekraftige» vindindustrien og til verneplan for havene våre foreligger. Nå er det naturens tur!