Mindre er mer, i fremtidens byutvikling

Sykehuset fra 1934 er planlagt revet til fordel for en helt ny bydel, tegnet av Oslo-arkitektene A-lab/Code Arkitektur, på oppdrag for Solon Eiendom med hovedkontor i Oslo.

Det har skapt reaksjoner både blant byens befolkning og politikere gjennom flere avisinnlegg den siste tiden. Som arkitekter har vi naturligvis også gjort oss noen tanker omkring denne formen for byutvikling, rivning av bygninger og kulturminner.

Svært mange kristiansandere har et nært forhold til Tordenskjoldsgate 65. Her lå sykehuset fra 1934 til 1990, deretter Agder Distriktshøgskole og så Vest-Agder fylkeskommune. Huset har altså allerede gjennomgått mange faser og ombygginger, men noen har nå besluttet at bygget ikke er særlig egnet til boligformål?

Arkitekt Ole Øvergaard vant i sin tid arkitektkonkurransen for sentralsykehuset. Et av byens tidligste eksempler på funksjonalismen. Bygningen er – interessant nok – omtalt i Kristiansand kommunes Arkitekturguide, utarbeidet av kulturdirektøren i 2002. Der kan man lese at prosjektet var tiårets største offentlige byggeoppgave. Et sykehusanlegg med hele 6 etasjer pluss en tilbaketrukket 7. etasje, med et typisk funksjonalistisk uttrykk.

Det er lett å se likhetstrekk til Solbygg, de populære boligblokkene på Lund som ble tegnet av den kjente arkitekten Thilo Schoder. Han var en av de fremste arkitektene innenfor funksjonalismen, fra Bauhaus-skolen, og Kristiansands store stolthet innenfor arkitektur. Solbygg ble oppført av Kruse Smith entreprenør og stod ferdig i 1948. Man finner mange fellesnevnere; den langstrakte bygningskroppen, de lyse pussfasadene, vindusbåndene, runde hjørner og den tilbaketrukne toppetasjen. I dag er Solbygg et vernet kulturminne på nasjonalt nivå.

Funksjonalismen representerte et skifte i tilnærmingen til arkitektur. Bygninger skulle være allment tilgjengelig og ha god tilgang til både lys og luft. Den finske arkitekten Alvar Aalto tegnet på 1930-tallet det kjente tuberkulosesykehuset i Paimio nettopp etter disse idealene. Byggets utforming skulle sikre pasientene rikelig med helsebringende frisk luft og grønne omgivelser. Til og med møblene ble designet med tanke på pasientens velvære. Mange av funksjonalismens idealer tilstrebes også i dag – både i sykehusprosjekter og i boligprosjekter.

Arkitekter kan glede seg over å tegne helt nye bygg med en viss frihet til å jobbe mer konseptuelt. Men med en verden i rask endring og en økende klimakrise stilles det nye krav til oss arkitekter, og trippel bunnlinje er i dag en selvfølgelighet for oss, og mange andre bedrifter og kommuner. I tillegg til den tradisjonelle økonomiske bunnlinjen må også andre positive ringvirkninger vektlegges, slik som sosial bærekraft og miljømessig bærekraft. Det er heller ikke lenger tilstrekkelig å kun sette søkelys på energieffektive bygninger. Vi må tilrettelegge for mer sirkulær økonomi, mer ombruk og ta vare på de ressursene som allerede finnes. Til dette benytter vi nå aktivt ulike miljøsertifiseringsverktøy, slik som Breeam og LCC/livssykluskostnader og klimagassregnskap. En naturlig del av større byggeprosjekter, men dessverre oppleves dette fremdeles som litt nytt og litt arbeidskrevende på Sørlandet.

Den store klimagevinsten med å bruke eksisterende bygg ligger blant annet i å unngå bruk av nye råmaterialer, og hensynta materialenes påvirkning fra vugge til grav. Bygg og anlegg er den sektoren med størst forbruk av råmaterialer, en fjerdedel av den nasjonale totalen. Vi har stadig kortere tid på å redusere utslipp for å nå felles klimamål. Ombruk gjør det mulig å unngå utslipp nå, i dag, og er derfor et viktig klimatiltak med rask effekt i kampen mot de verste konsekvensene av klimaendringene.

Eksisterende bygg må alltid ses på som et potensiale for gjenbruk, nesten uavhengig av arkitektonisk kvalitet. De aller fleste større bygg kan transformeres. Det er oftest et spørsmål om vilje, ikke velge enkleste vei og å se etter det unike potensial i utfordrende begrensninger. Kommunene, både som store eiendomsbesittere og som myndighet, må være pådrivere for en slik utvikling.

Gjenbruk legger ingen demper på arkitekters kreativitet, tvert imot. Det finnes utallige eksempler på vellykkede transformasjonsprosjekter, med særskilte kvaliteter som man sjelden finner i nybygg. Kvalitetene ligger ofte i det romlige, men også i materialkvaliteter, detaljer og i selve byggeteknikken som ble benyttet, og ikke minst i historien. Ved å kombinere det gamle med det nye, oppstår det en spenning mellom fortid og nåtid, mellom det tunge, solide, og det presise, mer minimalistiske man ofte finner i ny teknologi.

I vår egen by har vi gode eksempler, blant annet Kongens gate skole som er omgjort til nye boliger og en unik restaurant i den gamle gymsalen. St.Josef- sykehuset er blitt til karakteristiske, flotte boliger, og vi har Torvkvartalet og Kunstsiloen for å nevne noen vellykkede gjenbruksprosjekter. Utnyttelse av eksisterende bygningsmasse signaliserer respekt for historien, ressurser og nøysomhet.

Det gamle sentralsykehuset er solid forankret i lokalmiljøet, og er en viktig del av identiteten til Kristiansand. Bygningen er en sentral brikke i en større sammenheng, og har dermed verdi langt ut over det å være et sjarmerende enkeltbygg. Det er en stor del av kvadraturens historie, og det er stedstilpasset.

Å etablere en helt ny og en litt fremmed bydel på denne tomten vil etter vårt syn være å velge bort en fantastisk mulighet til å skape noe unikt. Her ligger forholdene til rette for å lage tidsriktige boliger som scorer høyt på arkitektur, egenart, stedstilpasning, historie og trippel bunnlinje. Bevar bygningen, gi den nytt innhold og gjør oss enda stoltere av byen vår.

Vi heier derfor på Kristiansands neste innovasjons- og transformasjonsprosjekt, og stoler på at kommunen faktisk tør å ta den riktige avgjørelsen her.

SI DIN MENING! Vi vil gjerne at du skal bidra med din mening, både på nett og i papir. Send ditt innlegg til debatt@fvn.no

Hva er et godt innlegg? Her er noen tips.