Optimismen er stor på Sørlandet for tiden. Langs kyststripen fra Flekkefjord til Arendal er store næringslivsplaner under realisering eller planlegging. De større etableringene, som havvind og batterifabrikk, kommer i tillegg til at mange etablerte næringer er under kraftig vekst og utvikling. Det snakkes om totalt rundt 7500 nye arbeidsplasser på Agder i de kommende årene, der mange vil være høykompetansearbeidsplasser.

Samtidig har vi rekordlav arbeidsledighet i Norge. Kristiansands næringsforenings arbeidskraftundersøkelse fra 2022 viser at allerede i dag har rundt 60 prosent av medlemsbedriftene problemer med å skaffe kompetent arbeidskraft. Situasjonen gjelder også offentlige virksomheter. Eksempelvis har sykehuset i Flekkefjord måttet stenge akuttkirurgien på grunn av mangel på kirurger.

Bjørn Lerdal. Foto: Privat

Gjør man et tilfeldig søk på Finn.no på ledige stillinger, så var det 31. mars 1110 ledige stillinger på Agder. Av disse var 470, 42 prosent, lokalisert til Kristiansand. Ser vi på ledige stillinger innen det som omtales som Kristiansandsregionen (Kristiansand, Birkenes, Iveland, Vennesla og Lindesnes), så er hele 53 prosent av det totale antall ledige stillinger på Agder, i Kristiansandsregionen. Situasjonen er altså at Sørlandet og Kristiansandsregionen allerede i dag mangler arbeidskraft innen mange bransjer.

Vi taper i forhold til Akershus, Oslo og Rogaland.

Utfordringen fremover peker entydig i retning av en sterkt økt nasjonal konkurranse med å rekruttere unge, godt kvalifiserte mennesker. Regioner og kommuner som taper i denne konkurransen, vil kunne oppleve stagnasjon, tap av innovasjonskraft og kapitalflukt.

Kristiansand, som et av landets seks landsdelssentra, er dynamoen i næringsutviklingen for hele Agder. Prognosene for befolkningsvekst fra SSB viser også at Kristiansandsregionen kommer til å være ett av områdene i Norge med størst befolkningsvekst i årene fremover, men vi taper i forhold til Akershus, Oslo og Rogaland. Dette illustrerer samtidig en nasjonal trend, hvor flere enn noen gang vil bo i, eller nær, større byer, og hvor landsdelssentrene i økende grad bli arbeids-, handels- og opplevelsessentra. Befolkningsmessig innebærer dette at innbyggerveksten i kommunene rundt Kristiansand kommer til å være relativt større enn i selve Kristiansand.

Kristiansands funksjon som landsdelssenter og universitetsby innebærer et stort ansvar for politikere og administrasjon i forhold til å forstå nødvendigheten av å prioritere tiltak som ikke bare gavner Kristiansand isolert sett, men som ivaretar en pådriverfunksjon for hele landsdelen i den konkurransesituasjonen landsdelen står overfor mht. rekruttering.

Det er valg av nytt kommunestyre til høsten, og vi ser allerede nå hvordan noen av partiene profilerer seg. Kommunens primæroppgaver innen utdanning, helse og omsorg skal selvsagt ivaretas først.

Men funksjonen som landsdelssenter og universitetsby må også ha høy prioritet og et kontinuerlig fokus. Skjer ikke det, så risikerer Kristiansand og Agder å tape i den knallharde rekrutteringskampen som allerede er her, og som bare vil øke i intensitet i årene som kommer.

Ett av flere tiltak vil være å forsterke utviklingen av Kristiansand sentrum i mer urban retning. Urbane kvaliteter handler ikke minst om mangfold og om muligheter til et rikt og variert butikk-, kafe-, idretts- og kulturliv. Et kulturliv som spenner fra mer tradisjonelle kulturinstitusjoner (Kilden, kunstsiloen, fylkesmuseet, kino, Teateret, osv.) til mer avantgarde-tilbud. Ny og moderne arkitektur i sameksistens med mer klassisk arkitektur, hører med i moderne byutvikling. Gode, men også forskjellige konsert- og idrettsarenaer, inngår i dette bildet. Det samme gjør nisjetilbud som helårsbadstuer, vinbarer, gourmetrestauranter, trygge og menneskevennlige oppholdsrom, bilfrie områder, gode transportløsninger i en kompakt by, osv.

Det er disse kvalitetene som tiltrekker seg unge mennesker med den spisskompetansen vi trenger i årene fremover. Som enkeltstående tiltak, kan mange av disse tilbudene fremstå som sære og kun for en snever brukergruppe, men i et større bilde vil de være brikker i en større mosaikk som skaper et mer bymessig og spennende preg på hele sentrum av Kristiansand.

Mye positivt skjer i byen, men det er grunn til å trekke frem at senest i 2022 pekte leder av KPMG Sørlandet på at det dessverre ikke er en myte at Sørlandet er konservativt i forhold til mangfold, inkludering og likestilling, og at dette kan være en alvorlig bremse i regional utvikling.

Spørsmålet nå handler om hvorvidt partiene klarer å se de store rekrutteringsutfordringene landsdelen og byen står overfor, og om de har politisk vilje til å prioritere utviklingen av kvadraturen og Kristiansand som et framoverlent, moderne og kraftfullt landsdelssenter.