I Kristiansand etableres det et nasjonalt kompetansesenter for havvind. Målet er at det skal bli et direktorat. Per i dag er det et AS eid av Kristiansand kommune og Node-klyngen, bedrifter som fram til nå først og fremst har levert til oljeindustrien. Omstilling til havvind presenteres som grønt.

Ledende politikere fra fylkesting og kommuner jobber og lobber intensivt og målretta. Det planlegges store etableringer knytta til havvindindustrien i Lindesnes, Lyngdal og Farsund. De som drømmer om havvind, drømmer ikke smått; tedet kan produseres 30 gigawatt fra havvind, like mye som Norges samla kraftforbruk i dag. Det er planer om å tidoble dagens strømproduksjon fra havvind mot 2050, noe som betyr 18 000 nye turbiner, som er 280 meter høye. Det er enorme arealer i havet det er snakk om. Og man ønsker arealkrevende industri på land for å sette sammen og reparere vindturbinene. I Mandal har planene om å sprenge ned Sodevika skapt en folkebevegelse mot rasering av verdifull natur, kultur og hjemmene til 30 familier.

Så langt er det gitt konsesjoner til havvind på to felt i Norge. I april pekte NVE på nye 20 områder. Sju av disse ligger utenfor Agder, og ett, Sønnavind A, starter 34 km fra kysten. Både Fiskeridirektoratet og Miljødirektoratet mener området ikke er egna, mest på grunn av konsekvensene for fiskeri, natur og miljø.

Som førstekandidat for Rødt til fylkestinget mener jeg at eventyret ikke må realiseres, av flere årsaker. Den viktigste først: Vi har ikke nok kunnskap om konsekvensene for miljøet og livet i havet, for sjøfugl og trekkfugl. Installasjon og produksjon av havvind gir støy, utslipp og forurensning. I Norges Fiskarlag er man svært bekymra. De representerer ei næring som har gitt folk inntekter og mat på bordet i all tid.

Vi redder ikke klimaet ved å ødelegge naturen

For det andre er vindkraft en energikilde som ikke kan reguleres. Strømproduksjonen varierer med vinden. Hvis Norge bygger ut mer vindkraft, må den balanseres med regulerbar kraft, per i dag er det vannkraft.

For det tredje er industrien selv og forskerne enige om at havvindteknologien er umoden med tanke på norske, værharde farvann. Vindkraftverk til havs er vanskelige å bygge og krevende å vedlikeholde. Spesielt er det utfordrende å bygge hardføre, sikre kraftverk der dybden er mer enn 60 meter. Flytende havvind er et alternativ, med de samme utfordringene og enda høyere kostnader. Under drift vil høye bølger, kraftig vind og korrosjon på grunn av saltvann skade turbinene og føre til betydelig nedetid. Produksjon og installasjon av kabler til land er kostbart. NVE-sjef Kjetil Lund mener det er usikkert når og om havvind vil lønne seg økonomisk. Eventyret blir dyrt. Næringslivsmiljøene og utbyggerne som er pådrivere, kommer neppe til å ta regninga. Det er mer sannsynlig at milliarder vil bli belasta samfunnet og strømkundene.

Når vi skal bygge et fornybart samfunn, er det avgjørende å føre en klok energipolitikk.

Vi trenger nye grønne arbeidsplasser. Vi må opprettholde levestandarden for vanlige folk. Samtidig må vi legge om så vi kan produsere og leve på en måte som naturen og klimaet tåler.

Rødt Agder arbeider for mer rein kraft og grønn industri. Men for oss er punkt én å ta vare på den reine krafta og de grønne arbeidsplassene vi allerede har. Vi har ofra masse natur for å bygge ut vannkraft. Per i dag har vi tilstrekkelig fornybar kraft til eget forbruk og nødvendig kraftutveksling.

Prosessindustrien i vårt fylke har utvikla avanserte, reine produksjonslinjer og leverer metaller og andre produkter i verdensklasse. Denne industrien må sikres konkurransedyktige, forutsigbare kraftpriser. Tidligere regjeringer skulle aldri gjort vannkrafta til en vare og et spekulasjonsobjekt på den europeiske kraftbørsen.

Det er på tide å sette en fot i bakken, og å tenke heilhetlig og langsiktig. Framtidas energi og industri må spille på lag med naturens tålegrenser.

Våre ressurser og vår kompetanse kan brukes mer miljøvennlig og effektivt på andre prosjekter enn havvind. Oppgradering av eksisterende vannkraftverk og strømnett må prioriteres! Støtte til omfattende energieffektivisering, f.eks. solcellepaneler på industritak, er viktig.

Da oljeeventyret starta, blei kapital, kompetanse og forskningsmidler trukket mot olja, som blei dominerende i norsk økonomi. Er det tid for å satse på en miljøvennlig, kortreist energimiks, som supplement til vannkrafta? Hvorfor satses det eksempelvis ikke mer på bruk av geotermisk energi? Jord- og bergvarme er stabile, kortreiste løsninger for oppvarming av private og offentlige bygg. Dessverre får dette lite oppmerksomhet og støtte. Rødt ønsker et pilotprosjekt for kraftproduksjon fra dyp geotermisk energi. Her kunne kunnskap og teknologi fra oljeindustrien komme til nytte.

Regjeringa har undertegna naturavtalen i Montreal, og har forplikta Norge til å verne minst 30 prosent av all natur, både til havs og til lands. Vi redder ikke klimaet ved å ødelegge naturen. Havvindeventyret må konfronteres med virkeligheten anno 2023.