Tverrfaglig forskning og samarbeid er viktigere enn noensinne 

Og hvordan kan Universitetet i Agder (UiA) – som jo spiller en nøkkelrolle i å gi Agder-regionen dyktige fagfolk og oppdatert kunnskap – bidra bedre inn i dette?

La oss dele noen erfaringer fra et mangeårig forskningsnettverk og et ferskt pågående forsøk på å etablere et tverrfaglig forskningssenter ved UiA.

For omkring trekvart år siden, i mai 2023, kom Norges forskningsråd med en stor og for vår region viktig utlysning: I løpet av 2024 skal det etableres inntil tre nye forskningssentre innenfor temaet utsatte barn og unge.

Hver institusjon kunne søke om 30 millioner kroner, og utlysningen var forbeholdt de universiteter og høyskoler som utdannet lærere, barnehagelærere, barnevernspedagoger, sosionomer og/eller vernepleiere. Ett av kravene som ble satt, var til samarbeidet «med relevante aktører i praksisfeltet». Et annet var «å knytte forskning og praksis nærmere sammen». Og et tredje var at forskningen måtte ha «høy kvalitet» og være «relevant for utdanningen og profesjonsutøvelsen». Dette ble begrunnet i ønsket om å skape et kunnskapsløft for utsatte barn og unge, styrke forskningen og bedre samarbeidet mellom forskere, profesjonsutøvere og brukere.

Det var kort sagt en utlysning i tverrfaglighetens tid.

For oss som arbeider ved UiA, var dette noe som raskt vakte både engasjement og begeistring. Ikke bare tilbyr vi alle profesjonsutdanningene som var listet opp i utlysningen. Vi er også et samskapingsuniversitet med sterk tradisjon for samhandling med praksisfeltet. Vi har utfordringer i regionen som gjør det særlig aktuelt å plassere et slikt forskningssenter her. Vi har sterke forskningsmiljø på tematikken. Og særlig viktig for kronikkens hovedpoeng: Vi har gode strukturer for samarbeid på tvers av fagmiljø og fakultet.

En av disse veletablerte tverrfaglige strukturene på UiA er Nettverk for profesjonsrettet forskning, forkortet PRONETT. I over tjue år har PRONETT samlet forskere på tvers av profesjonsfagene og i godt samarbeid med praksisfeltet. Hensikten har vært å stimulere til profesjonsrettet og praksisnær forskning. Det er dette nettverket vi selv er aktive i, og det var også PRONETT – i viktig dialog med sentrale regionale aktører og forskningsmiljø – som ledet arbeidet med å søke midler til forskningssenteret på temaet utsatte barn og unge.

Her og nå vet vi ikke om vi får tildelt disse midlene. Det vet vi først om noen måneder, og vi kjenner til at det er en rekke andre sterke institusjoner som også har søkt. Men UiA er denne våren i gang med å lage ny strategi for de neste fire årene, og vi vil derfor – som et bidrag til dette arbeidet – løfte frem følgende erfaringer som vi mener har betydning for Agder-regionen og den retningen universitetet kan ta:

• PRONETT har gjennom flere år delt ut små forskningsbeløp – såkalte såkornmidler. Disse midlene gjorde det mulig å gjennomføre mindre prosjekter i nært samarbeid med praksisfeltet. De ga viktige bidrag til at UiA-forskere kunne kvalifisere seg som professor tidligere i karrieren. Og siden kvinner oftere enn menn søkte disse midlene, så vi at de også kunne ha betydning i et likestillingsperspektiv. PRONETTs økonomi har de siste årene blitt stadig mer redusert, og det har gjort at vi ikke lenger kan tilby disse små, men verdsatte økonomiske tilskuddene. Det ser vi har sine omkostninger.

• Fra politisk hold oppfordres forskningsmiljøene til å utvikle store forskningsprosjekter, helst med internasjonale partnere. Det har bidratt til at små forskningsprosjekter med lokal betydning gjerne blir nedprioritert. Her mener vi det i større grad trengs et både-og. Forskningskvalitet handler først og fremst om hvordan forskningen er gjennomført, om spørsmålene som blir reist er relevante, og om man kan stole på resultatene og analysene. Slik blir også regional relevans et viktig kvalitetskriterium i forskning. Og slik kan også mindre forskningsprosjekter ha høy kvalitet.

• Å bygge forskningsmiljø tar tid. Å bygge solide tverrfaglige forskningsmiljø tar enda lengre tid. Det var nettopp disse veletablerte samarbeidsstrukturene UiA hadde finansiert og utviklet over mange år, som gjorde universitetet godt posisjonert til å gå i gang med det omfattende og tidkrevende arbeidet det er å søke om midler til et forskningssenter. Vi kunne komme raskt i gang. Det fantes et nettverk, og vi kunne trekke veksler på erfaringer, relasjoner og kunnskap – på tvers av nettopp fagmiljøer, fagfelt og fakultet. I en periode der UiA er under økonomisk press og må gjøre hardere prioriteringer, er vi urolig for at viktige og veletablerte strukturer som PRONETT kan forsvinne. Også det har sine omkostninger.

For i tverrfaglighetens tid trengs tverrfaglige forskningsmiljøer som PRONETT – på UiA og for regionen.