Slik skriver M. C. Peterson, daværende redaktør av Adresseavisen, i Trondheim sommeren 1824. Artikkelen skal være første gang det følsomme spørsmålet om 17. mai som nasjonal festdag ble fremmet offentlig.
Matthias Conrad Peterson (1761-1833) – en dansk skomakersønn, innvandret fra Sønder-Jylland i 1782 for å prøve lykken i Trondheim. Raskt fikk han ansettelse som handelsfullmektig og bokholder. Siden ble han så vel kjøpmann som grosserer og avanserte faktisk til direktør i Norges Bank – landets hovedsete var i byen. Men mer bør Peterson minnes som en banebrytende pressemann. I 1795 ble han redaktør av Adresseavisen – da kalt «Trondhiems Adresse-Contoirs Efterretninger» (1767), landets eldste avis. Her arbeidet han for den frie presse, begeistret for Den franske revolusjons ideer.
Sannsynligvis ble private 17. mai-fester feiret i selskapsklubben «Harmonien» i Trondheim allerede 17. mai 1815. På 10-årsdagen i 1824 ble det holdt fest i «Den forenede borgerlige Klub» mens menigmann utenfor kunne se hvorledes de kondisjonerte skålte og ropte hurra for frihet og fedreland.
Peterson har fått æren for å ha instituert 17. mai som allmenn mobiliseringsdag for frihet og selvstendighet: Norge måtte forsvares! I 1826 tok han initiativ til det første norske borgertog i tilknytning til 17. mai. Frihetsdagen ble markert med kanonsalutt og prosesjon fra Ilevollen i Trondheim. I 1997 ble det reist en bauta i Ilaparken, til minne om begivenheten og med en påsatt ansiktsfigur av Peterson.
Ifølge professor K. Mykland som har skrevet byens historie, var feiringen i Harmonien den aller første her til lands. Men det var ingen spøk, svenskekongen Karl Johan syntes nemlig ikke dagen var noe å markere. Likevel ble det feiret, men blant overklassen. Det folkelige og det barnlige, som senere har gitt dagen dens særpreg, var helt fraværende de første årene.
Peterson var den største drivkraften bak de første årenes 17. mai-fester. Han hadde store ambisjoner for dagen: «Hvor viktig må ikke anledningen til sådan en årlig fest bli for den tilvoksende ungdom», skrev han i 1824. Dette vant oppslutning, spesielt utover på landsbygda – det var lettest å feire den norske selvstendigheten langt fra embetsmennene. De var avhengige av å ha kongens gunst, og derfor nølte de ofte med å engasjere seg i saken.
Våren 1826 tok tusener av mennesker Petersons oppfordring på alvor og dro til Ilevollen, til tidenes første, folkelige og offentlige 17. mai-fest. Og da de alle i flokk og følge marsjerte samlet derfra, gikk altså historiens første 17. mai-tog med et kunngjort program, forfattet av Peterson. Avisen hans skildret det: «En stor skare av unge mennesker, mest av håndverkerstanden, dro i ordnet gange høytidlig gjennom gatene og sang nasjonale sanger, ledsaget av Hurraraaa».
I 1827 spredte feiringen seg videre på samme vis og helt til Christiania, hvor også Stortinget markerte dagen. Allerede da var selve toget blitt høydepunktet i Trondheim.
Forventningen ble enda høyere i 1828, men bare helt til en kurér fra kong Karl Johan ankom Christiania 14. mai. Han hadde med seg en beskjed: 17. mai-feiring var forbudt! Nordmennene burde heller feire kongens fødselsdag, 26. januar eller den reviderte Grunnlovens dag 4. november. Forbitrelsen var stor: «Jeg så tårene trille ned på unge pikers kinn, som alt lenge hadde deres pynt og grønne kranser ferdige», skrev en innsender i avisen.
En kurér fra kong Karl Johan ankom Christiania 14. mai. Han hadde med seg en beskjed: 17. mai-feiring var forbudt!
I 1829 tok folk i Christiania imot dampskipet «Constitutionen» på Grunnlovsdagen 17. mai. Dette endte med det berømte Torgslaget, et sammenstøt mellom byens borgere og kongens soldater. Under det fikk Henrik Wergeland sabelrappet som mange regner som opphavet til 17. mai-feiringen her til lands. Men nei, da hadde altså Peterson holdt på i mange år.
Wergeland begynte å studere ved Det kongelige Fredriks Universitet i Christiania i 1825. I lokale kilder om dikteren og hjemstedet Eidsvoll finner jeg tross megen leting intet belegg for hans 17. mai-feiring før året etter. Det fortelles at søstera Camilla broderte en «Wergelandsfane» til bruk for et opptog på Eidsvoll 17. mai da hun var 13 år gammel (1826).
Allerede på 10-årsdagen for Grunnloven i 1824 ble det tatt initiativ til feiring i Christiania slik som i Trondheim. Stortinget var også innstilt på å høytideligholde dagen. Men da kom det imidlertid signaler fra kronprins Oscar: Dette ville bli oppfattet som en ren provokasjon mot kongefamilien og Sverige.
Da Peterson døde i 1833, var det Wergeland som tok over initiativet for 17.mai. Heder til ham for det!
I 1869 arrangerte skolebestyrer Peter Quam i Kristiania det første barnetoget med elever fra sin skole. Bjørnson argumenterte for ideen i avisene. Året etter fikk han i stand et slikt tog fra Akershus til Slottet. Ca 1200 gutter deltok. Jenter kom først med i 1889.